Forsvarsministerens nye konklusjon hviler på manglende juridisk, historisk og militær forståelse.
«Plakaten på veggen» er en stående ordre om at alt befal skal kjempe dersom Norge utsettes for et væpnet angrep. Den handler om vilje til forsvar i en kaotisk fase i møte med det verst tenkelige – et overraskende angrep på landet.
Nylig har imidlertid forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) presisert at Plakaten ikke er en forpliktelse for alt befal (noe som har vært gjengs forståelse). Med Grams presisering er landets forsvarsevne ved et overraskende angrep potensielt blitt betydelig redusert.
Det synes lite gjennomtenkt i en usikker tid hvor landets forsvarsevne bygges opp.
«Plakaten på veggen»s egentlige navn er Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge, og den er en kongelig resolusjon fra 1949. Tilnavnet har den fått fordi innholdet får plass på ett ark, og det er blitt sedvane at den henger på kontorvegger i Forsvaret.
Den er en forhåndsordre i tilfelle Norge blir utsatt for et overraskelsesangrep og kaos råder ved at ordrer fra myndighetene ikke kommer, eksempelvis fordi ledelsen er rammet, kommunikasjonslinjene er brutt sammen eller falske ordrer florerer, slik situasjonen var 9. april 1940.
Kjernen er at alt befal skal stille opp og yte motstand så fort som mulig, «selv om de blir stående alene og selv om situasjonen ser vanskelig eller håpløs ut».
Grams presisering angår ikke hva den krever, men hvem den krever det av.
«Plakaten på veggen» gjelder........