Selvsagt er dagens vestlige vergemål for Ukraina – det er rett og slett en fredsskapende «konvoi».

Etter andre verdenskrig og i perioden da Stalins imperium vokste frem, lanserte myndighetene i USA, med utenriksminister George Marshall i spissen, målet om å bygge opp Vest-Europa til en forpost i kampen mot den kommunistiske autoritarismen.

Dette omfattende og ytterst verdifulle foretaket ble vellykket, og i mange år la det grunnlaget for det internasjonale samfunnet på den vestlige halvkule. Det ble også et betydelig bidrag til den frie verdens seier i den kalde krigen.

På denne måten kunne de landene som vant andre verdenskrig – disse «fire politibetjenter», som president Franklin D. Roosevelt så for seg, ha kontrollert sine deler av jordkloden.

Selvsagt er dagens vestlige vergemål for Ukraina – det er rett og slett en fredsskapende «konvoi» – i likhet med den som beskyttet sivile skip med humanitær hjelp under andre verdenskrig. En «konvoi» som støtter Ukraina på alle mulige måter i kampen mot den russiske aggressoren. Og likevel eksisterer det en oppfatning i Ukraina om at «konvoien har gått lei».

Det snakkes ikke åpent om dette, enda det vanskelig kan unngås å legge merke til det, i alle fall om man går ut fra erklæringer fra ledere i vestlige land.

Man husker uttalelsen fra paven i Roma om at «den sterkeste er den som har mot til å heise det hvite flagget», USAs nyvalgte president Donald........

© Aftenposten