Beijing oppfattes av stadig flere som en trussel.

Det blåser en Kina-skeptisk vind over Vesten. Den øker med Kinas provoserende adferd i Sør-Kina-havet og overfor Taiwan. Beijing oppfattes av stadig flere som en trussel mot Vesten.

Sikkerhetshensynet preger handel, investeringer og teknologipolitikk. Samarbeid begrenses, varer og kunnskap stenges ute.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) markerte under et nylig Kina-besøk at sikkerhetshensyn og menneskerettighetsbrudd ikke skal hindre handel og klimasamarbeid med landet. Jeg tror det er på tide å spørre: Vil en slik dobbel strategi faktisk bli mulig? Har Vesten en strategi som sikrer dette?

Donald Trump og hans ny-ny-konservative omkrets setter tonen, og Biden-administrasjonen må bevege seg mot den. Joe Biden vil forsvare Taiwan. Noe er retorikk, myntet på hjemmepublikum. Det er også tilløp til konfliktdempende diplomati.

Men vil Kina angripe Taiwan? Hvis Trump blir valgt igjen, vil han droppe å støtte Taiwan militært? Vil han heller ramme Kina hardt økonomisk, som skal være hans plan?

I så fall får vi kanskje kald krig, ikke varm, mellom Kina og Vesten. Det bringer verden nærmere dannelse av to globale blokker. Vil Vesten ønske å ende der?

Her er det fire spørsmål vi trenger kunnskapsbaserte, gjennomtenkte svar på.

Natos Strategic Concept fra 2022 slår fast at Kina «utfordrer våre interesser, sikkerhet og verdier». Til tross for at Kina globalt ligger langt bak USA i antall baser og ikke har allianser som kan måle seg med Nato, er det lagt vekt på Kina som ikke bare regional, men global........

© Aftenposten