Regjeringens forslag om å øke den gravides bestemmelsesrett fra 12 til 18 uker fører til at de fleste av dagens nemndbehandlinger faller bort.
Stortinget skal 3. desember ta stilling til regjeringens forslag om ny abortlov. Lovforslaget fremmes av regjeringens medlemmer fra Arbeiderpartiet, og det er basert på utredningen i NOU 2023: 29 fra abortutvalget.
Abortspørsmålet engasjerer bredt. I høringsrunden innkom hele 1277 høyst sprikende innspill.
Det fremlagte lovforslaget kan, til tross for splittelsen i regjeringen, bli vedtatt ved full oppslutning fra partiene på venstresiden sammen med et nødvendig antall fristilte representanter fra opposisjonen.
Aftenposten meldte 16. november at Høyres representanter fristilles. Det samme vil nok skje i Fremskrittspartiet.
Et slikt lovvedtak vil forhindre snarlige «omkamper» som kan ventes dersom lovforslaget avvises. En rask lovbehandling vil bidra til at abortspørsmålet ikke blir sentralt i valgkampen høsten 2025.
Abortloven fra 1975, med selvbestemmelsesrett for den gravide i de 12 første ukene fra 1978, var lenge «fredet». Norge har ikke hatt en sterk kristenfundamentalistisk abortmotstand som i USA og enkelte europeiske land.
Loven er endret flere ganger etter 1978, men dette gjelder ikke reguleringsmåten eller vilkårene. Både dagens lov og det fremlagte lovforslaget holder seg klart innenfor menneskerettslige rammer vurdert mot «retten til liv» og «retten til........