Kvinnehelse taper ⁠–⁠ igjen

Kvinners tilgang på kunnskap om egen helse er like viktig som retten til å ta abort

KRONIKK: Statsbudsjettet vedtas, løftene glemmes, og unge kvinner betaler prisen. Stigende aborttall er ikke tilfeldig – de er konsekvensen av en langvarig tradisjon der kvinnehelse behandles som et nisjeproblem for spesielt interesserte.

Kristin S. Scharffscher Førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved UiS

Laura A. J. Ødegården Sikkerhetsrådgiver i Rambøll med MSc i samfunnssikkerhet fra UiS

Når statsbudsjettet legges fram hver høst, gjentar det samme mønsteret seg: Kvinnehelse nevnes, kanskje loves det en satsing, og så forsvinner det i prioriteringene. Året 2026 er intet unntak. Mens andre helseområder får økede bevilgninger og dedikerte forskningsprogrammer, fortsetter kvinners helse å være et stebarn i norsk helsepolitikk. Dette er ikke en ny observasjon. Det er en dokumentert, gjentakende svikt.

Det vi trenger er ikke nye løfter, men at statsbudsjettet faktisk gjenspeiler at norske kvinner er en prioritet.

Tallene taler sitt tydelige språk. Aborttallene blant unge kvinner har steget, noe som henger direkte sammen med at hormonell prevensjon brukes i stadig mindre grad. Siden pandemien har salget av hormonell prevensjon falt markant, mens bruk av nødprevensjon økte og så flatet ut........

© Aftenbladet