Snart var det tid for å stå og se på ukjente folk i tog.

Om to dager var det suttene mai, som først og fremst betød at ungene fikk spise så mange småis de ville. For det hadde Henrik Wergeland bestemt. 

På suttene mai skulle de iallfall gå ned til ytterkanten av sentrum for å få med seg togene. Ellers var det ikke skikkelig suttene mai.

Barnetoget først, med tusenvis av fremmede unger som sang «Alle fugler små de-e er». Innimellom stødig kompet av et interessant korps.

Han pleide aldri å stå i første rekke for å se. Han........

© Aftenbladet