Styrer vi mot strømmangel?

KOMMENTAR: Det er en dårlig ide å beskylde folk som bekymrer seg for naturen og strømmangel å stemple dem som proteksjonistiske.

Hilde ØvrebekkKommentator

Filmanmelder Ulrik Eriksen skrev forrige uke en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet».

Filmen begynner med å vise bilder fra Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommune, der en fantastisk utsikt fort blir forandret til et hav av vindturbiner og ender opp i de store naturinngrepene ved Titania-gruvene.

For Eriksen ble tydeligvis dette så uvirkelig at han skrev: «Scenen er KI-generert. Den er fake.»

Men scenen er ikke fake, og den er ikke KI-generert. Jeg har selv stått på toppen av Tellenes vindpark og sett utover havet av vindturbiner og store, inngripende anleggsveier.

Morgenbladet beklaget etter massiv kritikk. Men anklagene om bruk av KI sier nok også litt om avstanden mellom det som foregår i Oslo og ute i distriktene. Der folk faktisk ser og opplever at naturen forsvinner bit for bit på grunn av beslutninger som tas av, og ting som diskuteres på seminarer, blant mennesker som ikke egentlig vet hva de snakker om.

Aftenbladet hadde nylig tidligere denne uken en gjennomgang av Norges politisk ønskede datasenter-boom.

51 datasenter har allerede fått reservert til sammen 3480 MW kapasitet i nettet, mens 53 står i kapasitetskø og etterspør ytterligere 5087 MW. Samlet tilsvarer dette et årlig strømforbruk på rundt 75 TWh, nesten halvparten av all kraften som blir produsert i Norge.

Listen kan bli lengre. Først når et prosjekt tilfredsstiller Statnetts krav til modenhet, kan søknad om kapasitet sendes.

Morgenbladets anmelder fikk med rette kritikk for påstanden om at åpniningsscenen var KI-generert. Men det er flere ting i anmeldelsen som fortjener kritikk.

«Det ligger en nasjonalistisk skepsis mot alt som smaker av utlandet her. Er det bedre å nedbygge natur om kjøper er norsk og ikke et multinasjonalt konsern?,» skriver Eriksen, og surrer seg samtidig inn i sammenligningen mellom å bygge ut både vindkraft og datasentre med utbyggingen av oljevirksomheten i Nordsjøen.

Det er et faktum at mange av selskapene som er involvert i disse to næringene i Norge i dag er utenlandske.

I vindkraft er rundt 50 prosent av eierne utenlandske, og mange av dem vet vi lite eller ingenting om.

Ofte holder de som søker om å bygge datasentre hemmelig hvem kunden egentlig er. Og om hensikten er å bygge ut datasentre som skal lagre norske data, eller om datakraften skal sendes rett til for eksempel selskaper i USA gjennom kraftige fiberkabler. Slik at disse kan pynte seg med at de bruker fornybar kraft fra Norge.

At vi for mer enn 50 år siden la til rette for at utenlandske selskaper skulle hjelpe oss å etablere en olje- og gassindustri, som sørget for at Norge hadde produkter som kunne selges over hele verden, er ikke det samme som å for eksempel sende datakraft ut av landet til selskaper som bidrar fint lite til det norske fellesskapet.

Svaret til de som sitter langt unna naturen utenfor Oslomarka, er ofte at vi kan jo bare bygge ut ny vindkraft så løser det seg.

Men er det så enkelt som det?

Ofte kastes tall ut i løse luften, om for eksempel hvor mange hjem en vindkraftutbygging kan forsyne med strøm. Begreper som gigawatt, gigawattimer og terrawattimer brukes ofte vilkårlig og feil.

Men hvis vi glemmer disse begrepene, og heller ser på hva som skjer i den virkelige verden, er det kanskje lettere å forstå.

Her er det viktig å skille mellom effekt og energi. Vindkraft kan gi mye energi, men til tider svært lite effekt. Enkelt forklart, vi må ha nok strøm akkurat når vi trenger det for at energisystemet skal fungere.

Vi trenger stabil kraft i bunn, og i Norge er det vannkraft. Men er det nok av denne kraften?

Vi har en magasinkapasitet på over 87 TWh i Norge. Men magasinene er nesten aldri fulle. Akkurat nå er fyllingsgraden i prisområdet NO2 på mindre enn 39 prosent. Det er lavt, selv om det ikke er rekordlavt.

Norge mangler akkurat nå mer av den strømmen vi har lagret i vannmagasinene enn det som ble eksportert i hele 2025. Har vi ikke nok strøm på lager til når det ikke blåser og er sol, har vi heller ikke nok strøm. Da hjelper det ikke at vi på papiret har mer vindkraft, som bare virker når det blåser.

NVE er ikke bekymret for strømmangel denne vinteren. Men i år har det snødd mye mindre enn vanlig, så hvis det ikke regner mye i sommer og i høst, kan vi få problemer. Da er det ikke datasentrene som må skru av strømmen. Da hjelper det heller ikke om vi bygger ut mer vindkraft.

Nå har Norge derfor begynt å importere strøm gjennom kablene. At vi har kablene til import når vi ikke har nok selv, blir ofte brukt som et argument for at vi selvsagt ikke vil mangle strøm.

Men selv om dette har fungert som en buffer tidligere, er det ikke sikkert at det vil gjøre det framover. Dersom det er energikrise i Europa, for eksempel at det ikke blåser over lengre tid mens det er kaldt, kan importmulighetene bli redusert.

«Det er kort vei fra å felle en tåre over vår vakre, men truede norske natur, til å bli proteksjonistiske og skeptiske til alt som kommer utenfra for å ødelegge Norge. Sånn sett vil jeg ikke bli overrasket om filmen vil treffe godt i flaggveivende Facebook-grupper som Norge Først og Nei til salg av Norge,» skriver Eriksen i sin filmanmeldelse.

Men hvis det blir mangel på strøm, hjelper det lite å stemple folk som opplever at naturen rundt dem raseres, at jordbruksjord bygges ned, at myr og skog må vike for datasentre og at nærmiljøet deres ødelegges som proteksjonistiske og skeptiske til alt som kommer utenfra.

Det er kanskje ikke så dumt å snakke om hva vi skal bruke strømmen til. Og om hvilken nytte storstilt utbygging av norsk natur egentlig har.

Skal bygge boliger i område uten skole: – En natur­skandale11. januar

Skal bygge boliger i område uten skole: – En natur­skandale

Den gode naboen?23. desember 2025

Vi bygger vind­kraft for å redde klimaet, samtidig som vi bygger ned myr og øker utslippene. Det henger ikke sammen24. januar 2024

Vi bygger vind­kraft for å redde klimaet, samtidig som vi bygger ned myr og øker utslippene. Det henger ikke sammen

Datasenter vil teste dieselaggregat 30 minutter hver måned: – Kan sammenlignes med lastebilmotorer som ruses31. januar

Datasenter vil teste dieselaggregat 30 minutter hver måned: – Kan sammenlignes med lastebilmotorer som ruses

Kommentator Hilde Øvrebekk

© Aftenbladet