KOMMENTAR: Det kan være smart av regjeringen å redusere oljepengebruken, for å kunne gi litt tilbake til budsjettkameratene.

Hilde ØvrebekkKommentator

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag et revidert nasjonalbudsjett uten så mange endringer. Kjedelig og grått, mente noen. Fornuftig og ansvarlig, mente Stoltenberg.

I år har regjeringen, til tross for økte utgifter til Norgespris, barnetrygd og reduksjoner i bensin- og dieselavgifter, faktisk tatt ned oljepengebruken sammenlignet med det som ble vedtatt i desember.

Inntektene fra skatter og avgifter anslås til å øke med totalt 15,2 milliarder kroner, blant annet høye kraftinntekter, grunnrente og økte utbytter fra selskaper der staten er eier. Mens Norgespris og strømstøtte blir 10 milliarder kroner dyrere enn ventet, og drivstoff-kutt koster 5,5 milliarder. Regjeringen sparer på sikt i tillegg 8,6 milliarder på å ikke gå videre med Stad-skipstunnel.

Den samlede oljepengebruken i forslaget utgjør 2,7 prosent av fondet, som betyr at 579 milliarder kroner i det foreslåtte reviderte nasjonalbudsjettet kommer fra Oljefondet. Dette er godt under handlingsregelen på 3 prosent. Det er også ned fra 2,8 prosent i statsbudsjettet Stortinget har vedtatt.

Oljefondet, der regjeringen henter omtrent en fjerdedel av pengene fra, har det siste tiåret gått fra å være drevet av olje- og gasspriser til å bli et fond som mer og mer er drevet av svingninger i finansmarkedene. Oljefondet har 70 prosent av investeringene sine i aksjer, og en stor........

© Aftenbladet