Senterpartiet har gått seg vill. Kan de finne veien ut av villmarka?
Hakkekyllingen i norsk politikk
KOMMENTAR: Alt har gått galt for Senterpartiet. Hvorfor det, og hva kan skje nå?
Harald BirkevoldKommentator
Våren 2021 var Senterpartiet om ikke ørnen, så i alle fall jaktfalken i norsk politikk. 20-tallet og vel så det var synlig på meningsmålinger, og landsmøtet i partiet ble såpass høye på seg selv at de utropte sin lattermilde partileder Trygve Slagsvold Vedum til statsministerkandidat.
Valget høsten 21 førte partiet inn i regjering igjen, selv om valgresultatet landet et stykke under de mest elleville meningsmålingene. 13,5 prosent av stemmene ga pene 28 seter på Stortinget, og litt motvillig ble Vedum presset av Støre til å ta plass øverst i Finansdepartementet. Helst ville han nok ha sluppet den mest disiplinerende jobben av samtlige statsrådsposter.
Og to stykker fra Rogaland, Geir Pollestad fra Hå og Lisa Marie Klungland fra Vindafjord, kunne ta plass på Rogalandsbenken på Løvebakken. Nå står begge i fare for å miste plassen. Det har i så fall aldri skjedd siden krigen, at Bondepartiet/Senterpartiet ikke har representert Rogaland på tinget.
Da Sp gikk i regjering, skulle distriktsopprøret, som til tider var så kraftig at selv Oslo-gutten Støre og Ap dreide tydelig bort fra det urbane og begynte å snakke om «hele landet», omsettes i praktisk politikk. Ap-profilen Jan Bøhler fra Groruddalen meldte seg ut av Ap og inn i Sp.
Men sånn ble det ikke.........
