KRONIKK: Det er noe dypt uvirkelig ved å bo i Norge og høre at María Corina Machado omtales som en «krigshisser».

En kvinne som har levd i skjul i over et år fordi regimet i Venezuela truer med å ta livet av henne. En opposisjonsleder i et land der rundt åtte millioner mennesker har flyktet, der nær 900 politiske fanger sitter bak lås og slå, og der et presidentvalg i 2024 ble stjålet så åpenlyst at selv internasjonale observatører fastslo at det ikke kunne kalles demokratisk. Likevel er det ikke diktaturet som vekker størst raseri hos enkelte norske fredsaktivister og deler av ytre venstresiden. Det er kvinnen som våget å samle et folk til et demokratisk opprør mot det – og Nobelkomiteen som ga henne prisen.

På den ene siden står venezuelanerne selv. Mennesker som på tvers av partier og sivilsamfunn telte stemmer og sikret valgprotokoller i skjul for at regimet ikke skulle viske dem bort. De vant et valg, men lever fortsatt under diktatur. Og i dag, i eksil eller i skjul, får de høre at deres frihetskamp er et problem for norske fredsaktivister og politikere på ytre venstreside.

På den andre siden står et norsk venstreorientert debattmiljø der fred defineres som fravær av amerikansk maktbruk, ikke som fravær av politisk undertrykkelse. Her handler det om Trump, Netanyahu og Nobels testament. Machado passer dårlig inn i denne fortellingen. Hun tar........

© Aftenbladet