«Hvorfor ta utdanning når kunstig intelligens kan alt?»

En mor skrev nylig til oss om sønnen sin i videregående skole. Han så ingen grunn til å begynne på universitetet. «ChatGPT har jo svar på alt», sa han. Men er det virkelig slik at utdanning mister sin verdi på grunn av utviklingen innen KI?

Svaret på det er et krystallklart NEI.

Denne forestillingen er ikke bare feil. Den er farlig. At flere unge uttrykker lignende holdninger gjør oss oppriktig bekymret.

Teknologi kan ikke forstå verden for oss. Den kan ikke vurdere etikk, stå til ansvar eller ta beslutninger som krever moralsk og faglig dømmekraft. Kunstig intelligens kan hjelpe oss, men den kan ikke erstatte oss.

Det å studere handler ikke om å konkurrere med maskiner i å hente eller pugge informasjon. Det handler om å lære hvordan ulike former for kunnskap henger sammen, hvordan man stiller gode spørsmål, hvordan man tenker kritisk og kreativt. Det handler om å samarbeide, kommunisere, prøve og feile, og bygge et solid faglig og sosialt fundament som holder livet gjennom.

Kort og godt lære alt som i sum bidrar til å opprettholde et moderne, velfungerende og demokratisk samfunn.

Hvis unge velger bort utdanning fordi de tror de «ikke trenger det», mister de mer enn formell kompetanse. De går glipp av en unik mulighet til å utvikle seg som selvstendige og høyt kompetente tenkere i en stadig mer kompleks verden.

I en tid med store samfunnsomstillinger trenger Norge mennesker som forstår teknologi, ikke bare bruker den. Vi trenger mennesker som har innsikt i den samfunnsmessige og menneskelige konteksten teknologien skal inngå i. Vi trenger lærere, ingeniører, helsepersonell, økonomer, arkitekter, kunstnere, realister og tverrfaglige problemløsere som sammen kan bygge et bærekraftig og inkluderende samfunn som er godt å leve i. Alle disse menneskene må selvsagt også lære å bruke KI, men KI alene vil aldri kunne erstatte dette mangfoldet av kompetanse.

Vi vet dessuten at altfor mange unge allerede faller utenfor utdanning og arbeid. Dersom flere velger bort utdanning fordi de tror KI gjør den overflødig, risikerer vi å forsterke dette utenforskapet og svekke både kompetanseberedskapen og demokratiet.

Den bekymrede mora som skrev til oss, forteller at hun leter etter tydelige motstemmer til myten om at utdanning er passé. Det forplikter oss. Universiteter og høyskoler må si klart fra.

Allerede i 2020 viste NTNUs utredning Fremtidens teknologistudier at ferdigheter som kritisk tenkning, omstillingsevne, kreativitet og etisk refleksjon bare blir viktigere etter hvert som teknologien utvikler seg. Dette er kompetanser man ikke får av en algoritme, men gjennom dyp læring, menneskelig samhandling, faglig utvikling og egne erfaringer.

Dersom du er av de 18-19-åringene som skal ta et valg nå: Vit at 15. april ikke er et valg mellom KI eller utdanning. Det handler om hvilken rolle du ønsker å ha i et samfunn som i økende grad påvirkes av teknologi og store økologiske og sosiale utfordringer.

Om du vil påvirke utviklingen eller bare være en passiv tilskuer. Om du vil forstå kunnskapen bak svarene eller nøye deg med svarene. Om du vil bidra til å løse fremtidens utfordringer eller etterlate dem til andre.

Norge trenger at du velger kunnskap.

At du velger kompetanse.

At du velger framtida.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen