«Enten er du for innvandring, eller så er du imot», sa kvinnen

Forsker ved Nord universitet.

«Enten er du for innvandring, eller så er du imot innvandring», sa kvinnen. «Men det er ikke enten – eller. Du kan være begge deler».

En god del mennesker opplever at dragkampen mellom ytterfløyene dominerer samfunnsdebatten. Mange lar være å ytre seg i kommentarfelt. Noen lar være å følge med på debatter som angår oss alle, uansett hvor i landet vi bor.

Andre nøyer seg med å få bekreftet sitt inntrykk av at «elitene» får fritt spillerom uten å lytte til «folket». Slik kan vi holde på i en selvforsterkende spiral der ytterfløyene får mer plass.

Det er noe av innsikten jeg sitter igjen med etter flere års forskning på krisetider, enten krisen var 22. juli eller pandemi.

Årets utredning fra Ekstremismekommisjonen bekrefter at noe av det viktigste vi gjør for å jobbe mot polarisering er å tilrettelegge for den åpne samtalen. Men å debattere med det kommisjonen betegner som «gjensidig respekt» kommer ikke av seg selv. Det er en øvelse for enkeltpersoner og for fellesskapet. Likevel deltar de færreste av oss i debatten om de vanskelige spørsmålene.

Vi tok ikke debatten etter angrepene 22. juli. Det var den gjengse forståelsen de 61 personene jeg intervjuet hadde, når de så tilbake på tiden etter angrepene. Det gjaldt politikere, forskere og samfunnsdebattanter som hadde vært involvert i etterdønningene av 22. juli. Og det gjaldt de som hadde forholdt seg til disse etterdønningene som tilskuere.

Rett etter 22. juli hadde de fleste av disse personene sett for seg at angrepene kunne lede til mer åpen debatt om rasisme. I stedet opplevde de at det ble for lite debatt om rasismen som finnes i Norge.

Andre hadde sett for seg at angrepene skulle lede til mer åpen debatt om risikoen ved islam og innvandring. De var uenige i gjerningsmannens handlinger, men så noen av hans poeng. I stedet opplevde de at det ble for lite debatt om risikoer ved islam og innvandring.

Til tross for disse vidt forskjellige forståelsene, var konklusjonen den samme. At den offentlige debatten om innvandring og mangfold forble som før: preget av enten – eller og med lite rom for nyanser. Der du blir stemplet som rasist eller en politisk korrekt antirasist.

«Enten er du for innvandring, eller så er du imot innvandring», som en kvinne i 50-årene sa det. «Men det er ikke enten – eller. Du kan være begge deler». Selv om hun identifiserte........

© Adresseavisen

visit website