Hvorfor har vi ekskludert russen?

Doktorgradsstipendiat i sosiologi, NTNU

Folk spør seg: Hvordan har russetiden blitt så ekskluderende?

Fra å være en eksklusiv feiring for samfunnets få privilegerte, blir i dag nært sagt «alle» russ. Åtte av ti fullfører videregående opplæring i løpet av fem skoleår. Å være russ symboliserer i seg selv ikke lenger eksklusivitet og status blant unge. I det offentlige byrommet er russen for lengst forvist til russebusser, vaner og teltcamper. Så hva gjør russen? De går sammen i grupper for å gjenvinne status, eksklusivitet og tilhørighet i russetiden selv.

Fra voksensamfunnets kritikk av drikking og beruselse, har bekymringene de siste årene beveget seg mot de ekskluderende fellesskapene enkeltruss utsettes for. Når russen selv i tillegg roper varsko om, kan det være grunn til å stoppe opp og spørre seg hva det egentlig er med russegruppene som gjør så inntrykk?

I sosiologien om grupper forstås de tre egenskapene felles arenaer, relasjoner, og delte historier som grunnleggende forutsetninger for at grupper skal kunne utvikle seg og bestå.

«Russen kommer i andre rekke»

Takk for meg, Coop

Hjelp oss, Kent!

For russen er det viktig å ha et felles sted å møtes. Et «tredje sted», utenfor hjem og skole, som fungerer som en hjemmebane. Et sted der man fritt kan samhandle uten å måtte forholde seg til omgivelsenes krav og meninger. Russebusser, vaner og teltcamper er eksempler på slike hjemmebaner der russen kan utvise selvbestemmelse, samhandle internt og planlegge feiringen gjennom dugnader og gruppemøter. I tillegg til å styrke samholdet i gruppa internt, fungerer de fysiske stedene russen møtes som arenaer der gruppene kan presentere sine nøye planlagte opptredener utad som show på en scene.

Relasjoner er sentralt for opplevelsen av å være del av et fellesskap. Grupper defineres ikke kun av sine felles møtesteder, men også av de sosiale båndene som knytter medlemmene sammen. Basert på vennskap eller opptak av personer med spesifikke egenskaper, dannes det gjennom sosiale relasjoner grunnlag for utviklingen av en felles identitet i russegruppa. Enten identiteten representerer hvor man kommer fra – geografisk eller kulturelt – eller blir uttrykt gjennom framferd og væremåte, handler den om opplevelser av tilhørighet til et fellesskap man kjenner seg igjen i. Konsekvensene av å søke små, men sterke «vi», er at det samtidig trekkes grenser utad for å skille de som er innenfor gruppa fra de som anses å være utenfor. For å forstå........

© Adresseavisen

visit website