Den verste lyden er stillheten når ingen inviterer deg |
17. mai nærmer seg. Snart fylles gatene av flagg, barnetog, musikk og mennesker i bunad. For mange er dette en av årets fineste dager, en dag for fellesskap, tradisjoner og glede.
Men for noen er 17. mai også en av årets tyngste dager.
På en dag der alt handler om å være sammen, kan ensomheten føles enda sterkere for dem som står utenfor. Mens mange planlegger frokoster, selskaper og sammenkomster, sitter andre alene og ser på bilder og oppdateringer fra feiringen. Ikke fordi de ikke ville være med, men fordi de ikke ble invitert.
Det er lett å tenke at «de har sikkert andre planer» eller at «det sikkert ordner seg». Men ofte gjør det ikke det. For mange kan en enkel invitasjon bety mye mer enn vi tror. Å bli spurt om å være med på en 17. mai-frokost, en tur i toget eller bare en kopp kaffe kan være forskjellen på en dag med fellesskap og en dag preget av ensomhet.
Et norsk pass. Et annet regelverk
Russetid er ikke for de skjøre
Samtidig kan fraværet av en invitasjon gjøre mer vondt enn vi liker å tro. Når alle andre ser ut til å høre til et sted, kan det forsterke følelsen av å stå utenfor. Ingen sier det høyt, men mange kjenner på det.
17. mai handler om fellesskap. Om et samfunn der vi står sammen. Kanskje kan vi la det glede litt ekstra i år.
Se deg rundt. Er det en nabo, en klassekamerat, en kollega eller en bekjent som kanskje ikke har planer? Send en melding. Spør om de vil være med. Det trenger ikke å være stort, ofte er det nok å bare bli sett og inkludert.
En invitasjon kan virke liten for den som sender den. Men for den som mottar den, kan det bety mye.
Hvis vi virkelig vil at 17. mai skal være en dag for hele Norge, må vi også huske dem som ellers blir stående utenfor feiringen.
Er du mellom 15 og 19 år? Meningene dine teller! Del dem med oss: debatt@adresseavisen.no