Daglig leder, Boligstiftelsen i Trondheim
Sivilarkitekt, professor emeritus Sivilarkitekt Publisert: 26. april 2024 kl. 12:36 Oppdatert: 26. april 2024 kl. 12:36 Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.Vi som utgjør etterkrigsgenerasjonen er vokst opp med en sosial boligpolitikk. Norge skulle bygges opp igjen etter krigen, og alle hadde rett til en god bolig til en overkommelig pris.
Dette ble først og fremst utviklet av sosialdemokratiet, og hovedstrategien var at alle skulle eie sin egen bolig. Ved hjelp av rimelige og langsiktige lån gjennom Husbanken, organisering av boligbyggelag og borettslag, og ikke minst prisregulering ble dette gjennomført. Borettslagsleiligheter ble solgt til fastpris.
I dag ville dette oppfylt kravene til en tredje boligsektor.
Men ingenting varer evig. På 1980-tallet steg prisene kraftig i det private boligmarkedet, der det også var utbredt med penger under bordet.
Willoch-regjeringen opphevet prisreguleringen i borettslagene, noe som har ført til at det norske boligmarkedet er blitt ett av de mest kommersielle i hele Europa.
Denne utviklingen viser at boligbyggelag og borettslag ikke var robuste nok mot markedskreftene. Politikerne, heller ikke de sosialistiske, skjønte fullt ut konsekvensene av dette frislippet.
Men i dag ser vi konsekvensene: Eiendom Norges boligstatistikk fra mars 2024, viser en gjennomsnittlig prisstigning på boliger i Norge på 58,5 prosent de siste ti årene.
En bolig til fire millioner har dermed i denne perioden gitt en skattefri verdiøkning på 2,3 millioner. Dette usedvanlige forretningskonseptet er imidlertid et tveegget sverd, 23 prosent av nordmenn eier ikke egen bolig og vil aldri få del i dette eventyret.
Willoch-regjeringen opphevet prisreguleringen i borettslagene på 80-tallet. Her fra Stortinget, 8. juni 1983. Kåre Kristiansen, den gang ny olje- og energiminister, ble ønsket velkommen i regjeringen av statsminister Kåre Willoch. I bakgrunnen statsrådene Rakel Surlien og Astrid Gjertsen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTBVinnerne er de som har råd til å kjøpe seg en bolig fordi det gis store subsidier til selveiersektoren: rentefradrag, skattefri utleie av 50 prosent av boligen, skattefri inntekt ved salg med mer. Dette utgjør mellom seks og sju prosent av brutto nasjonalprodukt.
Taperne i dette spillet er leietakerne i det private leiemarkedet. I tillegg til høye husleier har de fleste relativt kortsiktige kontrakter. Levekårsundersøkelsen fra Forbrukerrådet viser at barn ikke har mulighet for å ta med venner hjem på grunn av små leiligheter, det er uro og........