Vi blir dømt før folk blir kjent med oss |
Da jeg var 14 år gammel, overtok barnevernet omsorgen for meg, og jeg flyttet inn på en barnevernsinstitusjon. Jeg var takknemlig for å ha et tak over hodet og mat på bordet. Jeg var jo fortsatt bare meg, bare i et mer forutsigbart hjem enn det jeg hadde vokst opp i. Det ingen hadde forberedt meg på, var hvordan det å bo på «instu» skulle endre andres oppfatning av meg så drastisk.
Ordet «instu-kid» forfølger meg den dag i dag. Det fungerer som et stempel som forteller folk hvem jeg er, lenge før de faktisk har blitt kjent med meg.
For mange forbindes ordet med problemer, kriminalitet og rus. Det er ikke vanskelig å forstå hvor disse holdningene kommer fra. Nyhetene er fulle av historier om institusjonsungdom som har dødd av overdoser, begått kriminalitet eller vært involvert i alvorlige hendelser. Når dette er det eneste folk ser, er det heller ikke rart at mange blir skeptiske til både barnevernsbarn og ungdom på institusjon.
Men det folk ikke ser, er alle oss andre.
Jeg bodde på institusjon fordi........