Dette gir grunn til uro, for ikke å si full alarm |
16. mars fikk menneskerettighetsforkjempere i hele Norge hakeslepp. Nyheten om at Tommy Olsen var arrestert hjemme i Tromsø sprer frykt og sinne blant folk som engasjerer seg for at mennesker på flukt skal ha grunnleggende menneskerettigheter.
Én slik grunnleggende rettighet er å få søke om asyl. Det er ingen menneskerett å få søknaden innvilget, men alle skal ha lov til å be om beskyttelse. Tommy Olsen dokumenterer at folk blir dyttet ut på havet når de prøver å søke om asyl i Hellas. Dette kalles pushbacks. Det er ulovlig og bryter med asylretten, EUs egne lover og FNs flyktningkonvensjon. Greske myndigheter har lenge vært beskyldt for dette. Hellas har utstedt en internasjonal arrestordre på Olsen for menneskesmugling og spionasje. Jeg har vanskelig for å se at det ikke handler om at de vil ha en slutt på hans arbeid for med å samle bevis. Nå har norsk politi arrestert en mann som Amnesty omtaler som en menneskerettighetsforsvarer. Nord-Troms og Senja tingrett har sagt at han kan utleveres til Hellas.
For oss som har fulgt greske myndigheters kriminalisering av hjelpearbeidere over tid, er det åpenbart at dette gir grunn til uro, for ikke si full alarm. Ved å straffeforfølge mennesker som dokumenterer menneskerettighetsbrudd, skremmer greske myndigheter andre fra å gjøre noe lignende. Det pågår en utmattelseskrig mot hjelpere og solidaritetsarbeidere.
Adresseavisen har tidligere skrevet om Tommys arbeid og Kampen om sannheten.
I arbeidet med boka Moria, der jeg sammen med Katrin Glatz Brubakk har skildret Europas asylpraksis fra 2015 til 2022, fikk jeg god anledning til å se hvordan denne kriminaliseringen av hjelpearbeid utspiller seg på bakken.
Rystende godt fra et ferieparadis i helvete
Mange husker at fotograf Knut Bry ble arrestert for å ha tatt bilder på øya Lesvos i 2022. Jeg kan love at vissheten om Knuts arrestasjon preget min egen fotografering da jeg kom dit noen måneder senere. For slik er det. Når vi vet at vi står i fare for å bli buret inne, blir vi redde. Og tause. Dermed kan menneskerettighetsbrudd skje uten at noen gjør anskrik, uten at noen forteller. Likevel finnes det folk som ikke gir seg. Tommy Olsen er en slik.
Siden 2020 har han ikke våget å reise til Hellas, men har fortsatt arbeidet sitt hjemmefra. Utenfor dette hjemmet stanset altså uniformerte politibiler 16. mars, for å arrestere tromsøværingen. «Hvorvidt Olsen har utført det som er omtalt i siktelsen, skal overlates til den stat som har utstedt arrestordren å vurdere» heter det fra retten. De snakker da om samme stat som er dømt i Strasbourg for å ha medvirket til at en båt med flyktninger kantret under slep vekk fra land og ikke ha gjort nok for å hjelpe dem som druknet under en kantring kystvakta forårsaket. Selv om greske myndigheter nekter for at dette var et «pushback», taler hendelsesforløpet etter mitt syn for seg selv. Den staten som gjentatte ganger har holdt solidaritets- og hjelpearbeidere i rettsprosesser i årevis, slik at frikjennelsen, da den til slutt kom, ikke var så viktig, fordi saken allerede hadde gjort sin nytte: Å skremme folk fra å engasjere seg når de ser mennesker i nød. Jeg vil mene at det er akkurat det motsatte verden trenger akkurat nå. Vi må bry oss mer om hverandre, ikke mindre. Stans utleveringen av Tommy Olsen.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!