Hvorfor er det så vanskelig for Trondheim?

Forskningsleder, NORCE

Trondheim har vært «best i klassen» blant byene som har en forpliktende avtale med staten om at biltrafikken ikke skal øke. Likevel blir det vanskelig å nå målet om null vekst i personbiltrafikken. Grunnen er at det blir målt mot 2019. Nord-Jæren måler mot 2017 og Bergen har 2018 som referanseår i sine avtaler. Det kan være smart. 2019 er nemlig det året med lavest bilførerandel i alle de tre byområdene.

Ordførerne i Trondheim, nabokommunene og fylkesordføreren fornyet i 2023 byvekstavtalen med staten. Der forpliktet de seg til at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing og at personbiltrafikken ikke skal overstige nivået i 2019. Som motytelse har Trondheimsområdet fått flere milliarder i bevilgning fra staten. Det kreves inn bompenger til utvikling av kollektivsystemet (blant annet Metrobuss), sykkelekspressveger og flere vegprosjekter.

I 2019 hadde Trondheim allerede fått effektene av økningen i bompengene i juni 2018. De andre byområdene økte bompengene etter sine referanseår. Trondheim har også hatt 2–3 prosent høyere befolkningsvekst enn de to andre byområdene de siste fem årene. Det gjør utfordringene enda større for Trondheim. Godt hjulpet av pandemien (økning i hjemmekontorbruk) lå imidlertid personbiltrafikken under 2019-nivå helt fram til midten av 2023. Trafikken stiger nå bratt i Trondheim, og treårssnittet ved utgangen av 2023 var 2–3 prosent over nivået i 2019. Nord-Jæren lå på nullvekstmålet og Bergen var 2–3 prosent under.

Trondheim har på mange måter vært «best i klassen» blant disse byene med høy andel gange og sykling og en stor andel av befolkningen som reiser kollektivt. Mange av virkemidla for å bidra til redusert personbiltrafikk er allerede tatt i bruk i Trondheim. Likevel er det Trondheim som vil ha størst utfordringer med å nå nullvekstmålet. Men det er fortsatt noen muligheter.

En befolkningsundersøkelse gjennomført i fire bydeler i Trondheim i 2022, viste at det kun var en fjerdedel av de som kjørte personbil til jobb som ikke hadde alternativer. Hele 61 prosent kunne reise kollektivt, 36 prosent sykle og 17 prosent gå. Undersøkelsen viser også at det i bydelene Heimdal/Tiller, Risvollan/Othilienborg og Charlottenlund/Jakobsli med relativt høye bilførerandeler er om lag 60 prosent som har alternativer til å kjøre bil. Den samme undersøkelsen viser at over en fjerdedel av bilistene ønsker å redusere sin bilbruken, mens halvparten av disse er usikre på hvordan og når det kan skje. Dette viser at det er et uforløst potensial for reduksjon i personbiltrafikken.

Gåsatsingen til Miljøpakken, spesielt med snarveiprosjektene, er........

© Adresseavisen

visit website