Det går for sakte |
Dieselprisene har skutt i været etter uro i Midtøsten. Det rammer både folk og næringsliv, og det rammer særlig hardt ute i distriktene: Der er bilen ofte ikke et valg, men en forutsetning for å få hverdagen til å gå rundt.
For mange handler diesel om å komme seg til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Men for norsk landbruk handler diesel om noe enda mer grunnleggende: mat. En bonde kan ikke sette traktoren på vent fordi prisen stiger. Jorda må pløyes, gresset må slås og avlingen må i hus. Alternativet til diesel er ikke buss eller T-bane. Alternativet kan bli mindre norsk matproduksjon.
Derfor er dette også en beredskapssak. Når kostnadene ved å produsere mat i Norge blir for høye, øker importavhengigheten vår. I en verden preget av krig, uro og klimarisiko er det en farlig utvikling. Matberedskap handler om å sikre at vi kan produsere mat i hele landet, også når tidene er krevende.
Stortinget har vedtatt tiltak for å dempe drivstoffprisene, blant annet avgiftsgrep. Problemet er at folk og næringsliv opplever at det går for sakte fra vedtak til virkning. Når prisene biter seg fast på et nivå som presser både enkeltpersoner og næringslivet, holder det ikke med løfter om at «det kommer». Tiltakene må gjennomføres raskt.
Vi må tørre å si det som det er: Diesel til matproduksjon er ikke luksus. Landbruket har i dag få reelle alternativer til diesel i maskinparken. Når diesel til privat kjøring og diesel til matproduksjon behandles likt, slår det skjevt ut.
Vi skal kutte i utslippene og ta vare på klimaet vårt, men omstilling må være realistisk. Å straffe bønder og andre som holder hjulene i gang i hele landet, før alternativene finnes, er dårlig politikk både for klimaet, beredskapen og levende lokalsamfunn.
Derfor trenger vi en mer målrettet politikk: raskere gjennomføring av vedtatte tiltak, og en tydeligere skillelinje mellom drivstoff til vanlig forbruk og drivstoff som er en kritisk innsatsfaktor i matproduksjon og beredskap.
For diesel er ikke bare diesel. For Norge er det også matberedskap og trygghet i hverdagen.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!