Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Langøy bofellesskap for eldre er lagt ned i den form den var. Hva er vitsen med begrepet bofellesskap for eldre når fellesskapet fjernes med felles måltider, sosialt samvær og trygghet for de eldre med bemannet bolig?
Averøy kommunes kommunedirektør ville egentlig legge ned bofellesskapet for å bosette flyktninger. Så ble det protester på det, så Averøy kommunestyre vedtok å bevare Langøy bofellesskap. Nå som omsorgsboliger. Nå legger administrasjonen ned bofellesskapet med følgende konsekvens:
Bemanninga blir fjernet fra Langøy Bofelleskap, og de som trenger mer hjelp enn hjemmetjenesten kan gi dem, blir flytta til dobbeltrom på Averøy sykehjem.
Det liker jeg svært dårlig. Altså at beboere fra Averøy Sykehjem må bo på dobbeltrom. De burde få slippe å bo på dobbeltrom i sykehjem. Det er en stor påkjenning for de aller fleste pleietrengende eldre mennesker.
Uverdig omsorg
Fra min familie har vi erfaring med det. Min far fikk enerom på Averøy sykehjem kun to uker før han døde 8/1-23. Han måtte dele rom med mange i løpet av tiden han bodde der, og det likte han veldig dårlig. Medpasienter var demente; de lå og ropte om natta så det var umulig for han å sove. Det var ikke den demente pasientens feil. Å plassere eldre på dobbeltrom er en fallitterklæring og svært uverdig eldreomsorg. Det er i tillegg brudd på sykehjemsforskriften!
Pappa fikk langtidsvedtaket i sykehjem den 30/9-22, altså flere måneder før han fikk enerommet sitt den 21/12-22. Jeg fikk hans velsignelse til å skrive leserinnlegg om saken og det kan du lese her.
Les også
Eldreomsorg på 16 kvadratmeter
Sovepute for politikerne
De tre som fortsatt bor på Langøy bofellesskap skal flyttes til Averøy sykehjem og Kårvåg bofellesskap innen 1/5-24. Med andre ord: Ingen beboere i Langøy bofellesskap kan bo hjemme med hjemmetjenester. De har alle behov for heldøgns omsorg. Blir Langøy bofellesskap stående tomt etterpå?
Hovedbudskapet mitt i dette innlegget er at det mangler sykehjemsplasser i Averøy kommune som det gjør i de fleste kommuner i Norge. Det er et helsepolitisk ansvar å bygge nok sykehjemsplasser. Det er «the never ending story».
Langøy Bofelleskap skulle være en «mellomstasjon» og omsorgsbolig før man trengte sykehjemsplass. Så ble det et minisykehjem. Som det ofte blir i disse «omsorgsboligene» som ble bygget på -90 og 2000-tallet. Omsorgsboliger og bofellesskapene har det til felles at de har blitt en sovepute for politikerne og administrasjonen i kommunene.
Bortkasta penger
Averøy kommune må lære å behandle bedre. Kommunene tildeler heldøgns omsorgsplasser og disse få sykehjemsplassene de har i kommunene til eldre som knapt trenger hjelp og kommunale helsetjenester.
Mange kunne fortsatt bodd hjemme med hjemmetjenester. Det har jeg sett på min ferd gjennom landet som vikarsykepleier. Problemet er at mange trenger en «mellomstasjon» som før tradisjonelt var aldershjemmene.
Vi fra Langøya på Averøya husker godt da heldøgnsplassene ved Langøy aldershjem ikke bare ble nedlagt, men da daværende rådmann Olaug Haugen bestilte gravemaskin uten politisk vedtak for å rive Langøy Aldershjem. Så det er blitt gjort mye rart i rådmannsveldet Averøy kommune. Det er ikke bare de 8 heldøgnsplassene på Langøy bofellesskap som har forsvunnet, det er også alle plassene ved Langøy Aldershjem.
I prinsippet vil jeg si at hvis målet er at alle skal bo lengst mulig hjemme for enhver pris, så er det bortkasta penger for kommunene å bygge flere omsorgsboliger som koster mye for den eldre å bo i hvis ikke tjenestetilbudet er høyere for tjenesten enn når de bor hjemme i en gjerne nedbetalt bolig.
Ap hadde en sjanse
Det er mye urett som skjer i den norske offentlige helsetjenesten og eldreomsorgen. Denne saken er ikke unik. Kommunehelsetjenesten er tuftet på mye dårlig helseledelse og dårlig helsepolitikk.
Det er litt hver mann sin høne helsepolitikk. Pengene rår, ikke fornuften. Kortsiktig helseplanlegging får store konsekvenser for samfunnet og som gir eldre dårlige helsetjenester fordi sykepleiere som meg selv ikke makter eller vil jobbe i eldreomsorgen pga. dårlig helseledelse og helsepolitikk. Det å si ifra får alvorlige konsekvenser for de ansatte fordi det eksisterer fryktkultur i helsetjenesten.
Dette skriver jeg bok om med foreløpig tittel «Svarteboka om norsk helsetjeneste – helsevesenets uvesen». Siste ord og kapittel er ikke skrevet enda. Det handler om et arbeidsliv i helsetjenesten som arbeidernes parti Ap ikke bryr seg nevneverdig om. Vi har en helseminister i Ingvild Kjerkol som er den absolutt verste helseministeren i noen regjering jeg har opplevd i mitt snart 60-årige liv.
Det er ikke rart Ap OG Sp faller som en stein på meningsmålingene. De hadde en unik sjanse til å sørge for en god kommunehelse – og sykehuspolitikk, men så langt er det lik null forskjell på Høyres høyrepolitikk og deres høyrepolitikk.
Det blir som da de la ned Aker sykehus. I dag er det i full drift igjen, og ikke bare det, men nå bygges det ut, og det kun noen år etter den smertefulle prosessen det var for alle pasientene og ansatte da de la Aker ned.
Det fikk store konsekvenser for de som talte Roma midt imot, og som sa ifra om galskapen. Tillitsvalgte ble oppsagte fordi de sa ifra, ikke fordi de mista jobben fordi arbeidsplassen ble lagt ned.
Lykke til
Å være ansatt, men ikke vel ansett er et dårlig utgangspunkt for å kunne utvikle helsetjenesten i Norge. Det koster staten og kommunene veldig mye penger å ikke snakke med de som har skoa på. Jeg sier ikke at vi ikke til enhver tid må forholde oss til den kommuneøkonomien som vedtas i kommunestyrene/bystyrene/Stortinget.
Nettopp derfor er det desto viktigere å formidle konsekvensene av dårlig helsepolitikk for kommunepolitikere med ansvar for å stå opp imot uretten som begås mot pasienter, pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten pga. dårlig kommuneøkonomi. Min hjemkommune Trondheim skal spare 100 millioner kroner i 2024. Jeg ønsker dem lykke til.
Sammen med nedleggelsen av Langøy aldershjem og Langøy bofellesskap for eldre må det sies å være en nedbygging av eldreomsorgen i Averøy kommune i stedet for å bygge opp og planlegge kommunehelsetjenesten for den store «eldrebølgen».
Ja, inntil det finnes et bedre ord, så må ordfører Ingrid Ovidie Rangønes og politikerne i kommunestyrene og bystyrene sørge for å bygge nok sykehjemsplasser til også seg selv.
Siste ord er ikke sagt
Dagens politikere er gjerne ikke av den yngre garde. Det heter seg så fint at vi blir eldre og eldre. Det vil koste oss mange smertefulle eldre år når helsetjenesten bygges ned og ikke opp. Når politikere gjør vedtak som ikke rekker lenger enn nesetippen.
Kanskje en «mellomstasjon» som Langøy Bofelleskap var kjekt å ha i påvente av at man skulle fått bygd flere sykehjemsplasser i Averøy? Min spådom er at siste ord er ikke sagt om Langøy bofellesskap. Det er lov å snu i tide, ordfører i Averøy Ingrid Ovidie Rangønes.
Les også
Besparelsen ved å legge ned kjøkkenet på Bremsnes
Les også
Føler oss lurt om bofellesskap
Les også
Averøy AP må ta ansvar
Les også
- Jeg blir like lei meg hver gang noen omtaler våre eldre som en "bølge" eller en "boom"
Langøy bofellesskap for eldre er lagt ned i den form den var. Hva er vitsen med begrepet bofellesskap for eldre når fellesskapet fjernes med felles måltider, sosialt samvær og trygghet for de eldre med bemannet bolig?
Averøy kommunes kommunedirektør ville egentlig legge ned bofellesskapet for å bosette flyktninger. Så ble det protester på det, så Averøy kommunestyre vedtok å bevare Langøy bofellesskap. Nå som omsorgsboliger. Nå legger administrasjonen ned bofellesskapet med følgende konsekvens:
Bemanninga blir fjernet fra Langøy Bofelleskap, og de som trenger mer hjelp enn hjemmetjenesten kan gi dem, blir flytta til dobbeltrom på Averøy sykehjem.
Det liker jeg svært dårlig. Altså at beboere fra Averøy Sykehjem må bo på dobbeltrom. De burde få slippe å bo på dobbeltrom i sykehjem. Det er en stor påkjenning for de aller fleste pleietrengende eldre mennesker.
Fra min familie har vi erfaring med det. Min far fikk enerom på Averøy sykehjem kun to uker før han døde 8/1-23. Han måtte dele rom med mange i løpet av tiden han bodde der, og det likte han veldig dårlig. Medpasienter var demente; de lå og ropte om natta så det var umulig for han å sove. Det var ikke den demente pasientens feil. Å plassere eldre på dobbeltrom er en fallitterklæring og svært uverdig eldreomsorg. Det er i tillegg brudd på sykehjemsforskriften!
Pappa fikk langtidsvedtaket i sykehjem den 30/9-22, altså flere måneder før han fikk enerommet sitt den 21/12-22. Jeg fikk hans velsignelse til å skrive leserinnlegg om saken og det kan du lese her.
De tre som fortsatt bor på Langøy bofellesskap skal flyttes til Averøy sykehjem og Kårvåg bofellesskap innen 1/5-24. Med andre ord: Ingen beboere i Langøy bofellesskap kan bo hjemme med hjemmetjenester. De har alle behov for heldøgns omsorg. Blir Langøy bofellesskap stående tomt etterpå?
Hovedbudskapet mitt i dette innlegget er at det mangler sykehjemsplasser i Averøy kommune som det gjør i de fleste kommuner i Norge. Det er et helsepolitisk ansvar å bygge nok sykehjemsplasser. Det er «the never ending story».
Langøy Bofelleskap skulle være en «mellomstasjon» og omsorgsbolig før man trengte sykehjemsplass. Så ble det et minisykehjem. Som det ofte blir i disse «omsorgsboligene» som ble bygget på -90 og 2000-tallet. Omsorgsboliger og bofellesskapene har det til felles at de har blitt en sovepute for politikerne og administrasjonen i kommunene.
Averøy kommune må lære å behandle bedre. Kommunene tildeler heldøgns omsorgsplasser og disse få sykehjemsplassene de har i kommunene til eldre som knapt trenger hjelp og kommunale helsetjenester.
Mange kunne fortsatt bodd hjemme med hjemmetjenester. Det har jeg sett på min ferd gjennom landet som vikarsykepleier. Problemet er at mange trenger en «mellomstasjon» som før tradisjonelt var aldershjemmene.
Vi fra Langøya på Averøya husker godt da heldøgnsplassene ved Langøy aldershjem ikke bare ble nedlagt, men da daværende rådmann Olaug Haugen bestilte gravemaskin uten politisk vedtak for å rive Langøy Aldershjem. Så det er blitt gjort mye rart i rådmannsveldet Averøy kommune. Det er ikke bare de 8 heldøgnsplassene på Langøy bofellesskap som har forsvunnet, det er også alle plassene ved Langøy Aldershjem.
I prinsippet vil jeg si at hvis målet er at alle skal bo lengst mulig hjemme for enhver pris, så er det bortkasta penger for kommunene å bygge flere omsorgsboliger som koster mye for den eldre å bo i hvis ikke tjenestetilbudet er høyere for tjenesten enn når de bor hjemme i en gjerne nedbetalt bolig.
Det er mye urett som skjer i den norske offentlige helsetjenesten og eldreomsorgen. Denne saken er ikke unik. Kommunehelsetjenesten er tuftet på mye dårlig helseledelse og dårlig helsepolitikk.
Det er litt hver mann sin høne helsepolitikk. Pengene rår, ikke fornuften. Kortsiktig helseplanlegging får store konsekvenser for samfunnet og som gir eldre dårlige helsetjenester fordi sykepleiere som meg selv ikke makter eller vil jobbe i eldreomsorgen pga. dårlig helseledelse og helsepolitikk. Det å si ifra får alvorlige konsekvenser for de ansatte fordi det eksisterer fryktkultur i helsetjenesten.
Dette skriver jeg bok om med foreløpig tittel «Svarteboka om norsk helsetjeneste – helsevesenets uvesen». Siste ord og kapittel er ikke skrevet enda. Det handler om et arbeidsliv i helsetjenesten som arbeidernes parti Ap ikke bryr seg nevneverdig om. Vi har en helseminister i Ingvild Kjerkol som er den absolutt verste helseministeren i noen regjering jeg har opplevd i mitt snart 60-årige liv.
Det er ikke rart Ap OG Sp faller som en stein på meningsmålingene. De hadde en unik sjanse til å sørge for en god kommunehelse – og sykehuspolitikk, men så langt er det lik null forskjell på Høyres høyrepolitikk og deres høyrepolitikk.
Det blir som da de la ned Aker sykehus. I dag er det i full drift igjen, og ikke bare det, men nå bygges det ut, og det kun noen år etter den smertefulle prosessen det var for alle pasientene og ansatte da de la Aker ned.
Det fikk store konsekvenser for de som talte Roma midt imot, og som sa ifra om galskapen. Tillitsvalgte ble oppsagte fordi de sa ifra, ikke fordi de mista jobben fordi arbeidsplassen ble lagt ned.
Å være ansatt, men ikke vel ansett er et dårlig utgangspunkt for å kunne utvikle helsetjenesten i Norge. Det koster staten og kommunene veldig mye penger å ikke snakke med de som har skoa på. Jeg sier ikke at vi ikke til enhver tid må forholde oss til den kommuneøkonomien som vedtas i kommunestyrene/bystyrene/Stortinget.
Nettopp derfor er det desto viktigere å formidle konsekvensene av dårlig helsepolitikk for kommunepolitikere med ansvar for å stå opp imot uretten som begås mot pasienter, pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten pga. dårlig kommuneøkonomi. Min hjemkommune Trondheim skal spare 100 millioner kroner i 2024. Jeg ønsker dem lykke til.
Sammen med nedleggelsen av Langøy aldershjem og Langøy bofellesskap for eldre må det sies å være en nedbygging av eldreomsorgen i Averøy kommune i stedet for å bygge opp og planlegge kommunehelsetjenesten for den store «eldrebølgen».
Ja, inntil det finnes et bedre ord, så må ordfører Ingrid Ovidie Rangønes og politikerne i kommunestyrene og bystyrene sørge for å bygge nok sykehjemsplasser til også seg selv.
Dagens politikere er gjerne ikke av den yngre garde. Det heter seg så fint at vi blir eldre og eldre. Det vil koste oss mange smertefulle eldre år når helsetjenesten bygges ned og ikke opp. Når politikere gjør vedtak som ikke rekker lenger enn nesetippen.
Kanskje en «mellomstasjon» som Langøy Bofelleskap var kjekt å ha i påvente av at man skulle fått bygd flere sykehjemsplasser i Averøy? Min spådom er at siste ord er ikke sagt om Langøy bofellesskap. Det er lov å snu i tide, ordfører i Averøy Ingrid Ovidie Rangønes.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
