UT I SKOGEN

Nylig publiserte altså NRK saken «Norge i rødt, hvitt og grått», om hvordan tusenvis av naturområder blir ofret til utbygging. Også verdifulle og verneverdige områder som Norge har vedtatt å bevare ødelegges. Gjennom bruk av satellittbilder og kunstig intelligens har NRK laget en urovekkende og visuell oversikt over naturødeleggelsene de siste fem årene. Selv for meg som har sett mye naturødeleggelse, var NRK-artikkelen oppsiktsvekkende. Summen av all nedbyggingen er for stor, som følge av at enkelttiltakene ikke settes i sammenheng.

Både reportasjen om bit-for-bit nedbygging og NRK-serien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen viser at det er all grunn til bekymring. Utviklingen må snus, derfor trenger vi nye grep i arealpolitikken. Vi trenger flere og større verneområder, både til havs, i ferskvann og på land, og langt mer restaurering av natur. Det må bli mye vanskeligere å få tillatelse til å bygge ned natur, og de som får tillatelse må bekoste restaurering av natur et annet sted.

Arealplanlegging skjer i kommunene, som sitter med mye ansvar. Et nasjonalt naturregnskap må på plass og få et detaljnivå som sikrer at det fungerer lokalt. Det må også komme nasjonale mål som hindrer tap av natur, og kommunene må få nok støtte, kunnskap og veiledning til å gjennomføre planvask og forvalte den naturen som er igjen på en god måte.

Store planlagte inngrep

På toppen av den naturen som allerede er ødelagt og omtalt i NRK-saken, kommer alle planlagte inngrep. Norske kommuner har planlagt å bygge ned nærmere 2.200 kvadratkilometer natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med NRKs reportasje viser dette konsekvensene av en arealpolitikk uten nasjonal styring eller oversikt. Dette er natur der det finnes regelverk og demokratiske muligheter for alle til å komme med innspill i høringsrunder og klage på vedtak.

Verre står det til i skogen, der det ikke engang må søkes om tillatelse før ødeleggende inngrep som flatehogst. NRKs kartlegging viser et norgeskart fullt av flekker. Hver av dem et lite stykke ødelagt natur. Men kartet har mangler, hverken skogsbilveier eller flatehogst er inkludert. Legges disse oppå, blir bildet enda mer omfattende og dramatisk.

Skogbruket er i dag den største trusselen mot utrydningstrua arter og naturtyper i Norge, og halvparten av de trua artene lever i skogen. De sliter i mangel på gamle og døde trær som forsvinner når skogene drives for intenst. NRK har publisert en rekke grundige gravesaker om stoda i skogen det siste året, men jeg er redd politikerne fortsatt ikke ser skogen for bare trær. Skogbruk må sees i sammenheng med utbygging og andre naturødeleggelser, for i dag går hogst og skogsbilveier som regel under radaren.

Fritt frem for utbygging

Flatehogst skjer uten demokratisk og transparent behandling i kommunene, for grunneier trenger ikke å søke om tillatelse i forkant. Hogst er ikke regulert av lovverket, slik andre inngrep er. Dermed er det heller ikke mulig å klage på hogst eller komme med innspill, for eksempel om man vet om trua arter eller naturtyper i områdene som skal hogges. Ofte hogges det også først, før det søkes om omregulering av arealet til utbygging senere – når det ikke er natur igjen å ta hensyn til. Dermed er det fritt fram for utbygging.

I år kommer regjeringens stortingsmelding om hvordan naturen skal reddes innen 2030. Den har jeg store forventninger til, og håper miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forstår hvilken unik mulighet dette er for norsk natur. Meldingen må legge fundamentet for en politikk som ivaretar og styrker naturgrunnlaget vårt, en omstilling som må omfatte hele samfunnet. Men det gjenstår å se om regjeringen innser alvoret og viser reell vilje til nå naturmålene. For så lenge regjeringen ikke handler, vil naturen fortsette å forsvinne bit for bit.

Lenker:

NINA-rapport

https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/3085779/ninarapport2310.pdf?sequence=3&isAllowed=y&fbclid=IwAR1x3OAxlX0YLCUIave7PBrwXmKVlm_hLuLf2N4JNvnzMdk5Hq81i3oYjwk

NRK-sak om utbygging

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

Oppsynsmannen

https://tv.nrk.no/serie/oppsynsmannen

Nylig publiserte altså NRK saken «Norge i rødt, hvitt og grått», om hvordan tusenvis av naturområder blir ofret til utbygging. Også verdifulle og verneverdige områder som Norge har vedtatt å bevare ødelegges. Gjennom bruk av satellittbilder og kunstig intelligens har NRK laget en urovekkende og visuell oversikt over naturødeleggelsene de siste fem årene. Selv for meg som har sett mye naturødeleggelse, var NRK-artikkelen oppsiktsvekkende. Summen av all nedbyggingen er for stor, som følge av at enkelttiltakene ikke settes i sammenheng.

Både reportasjen om bit-for-bit nedbygging og NRK-serien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen viser at det er all grunn til bekymring. Utviklingen må snus, derfor trenger vi nye grep i arealpolitikken. Vi trenger flere og større verneområder, både til havs, i ferskvann og på land, og langt mer restaurering av natur. Det må bli mye vanskeligere å få tillatelse til å bygge ned natur, og de som får tillatelse må bekoste restaurering av natur et annet sted.

Arealplanlegging skjer i kommunene, som sitter med mye ansvar. Et nasjonalt naturregnskap må på plass og få et detaljnivå som sikrer at det fungerer lokalt. Det må også komme nasjonale mål som hindrer tap av natur, og kommunene må få nok støtte, kunnskap og veiledning til å gjennomføre planvask og forvalte den naturen som er igjen på en god måte.

På toppen av den naturen som allerede er ødelagt og omtalt i NRK-saken, kommer alle planlagte inngrep. Norske kommuner har planlagt å bygge ned nærmere 2.200 kvadratkilometer natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med NRKs reportasje viser dette konsekvensene av en arealpolitikk uten nasjonal styring eller oversikt. Dette er natur der det finnes regelverk og demokratiske muligheter for alle til å komme med innspill i høringsrunder og klage på vedtak.

Verre står det til i skogen, der det ikke engang må søkes om tillatelse før ødeleggende inngrep som flatehogst. NRKs kartlegging viser et norgeskart fullt av flekker. Hver av dem et lite stykke ødelagt natur. Men kartet har mangler, hverken skogsbilveier eller flatehogst er inkludert. Legges disse oppå, blir bildet enda mer omfattende og dramatisk.

Skogbruket er i dag den største trusselen mot utrydningstrua arter og naturtyper i Norge, og halvparten av de trua artene lever i skogen. De sliter i mangel på gamle og døde trær som forsvinner når skogene drives for intenst. NRK har publisert en rekke grundige gravesaker om stoda i skogen det siste året, men jeg er redd politikerne fortsatt ikke ser skogen for bare trær. Skogbruk må sees i sammenheng med utbygging og andre naturødeleggelser, for i dag går hogst og skogsbilveier som regel under radaren.

Flatehogst skjer uten demokratisk og transparent behandling i kommunene, for grunneier trenger ikke å søke om tillatelse i forkant. Hogst er ikke regulert av lovverket, slik andre inngrep er. Dermed er det heller ikke mulig å klage på hogst eller komme med innspill, for eksempel om man vet om trua arter eller naturtyper i områdene som skal hogges. Ofte hogges det også først, før det søkes om omregulering av arealet til utbygging senere – når det ikke er natur igjen å ta hensyn til. Dermed er det fritt fram for utbygging.

I år kommer regjeringens stortingsmelding om hvordan naturen skal reddes innen 2030. Den har jeg store forventninger til, og håper miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forstår hvilken unik mulighet dette er for norsk natur. Meldingen må legge fundamentet for en politikk som ivaretar og styrker naturgrunnlaget vårt, en omstilling som må omfatte hele samfunnet. Men det gjenstår å se om regjeringen innser alvoret og viser reell vilje til nå naturmålene. For så lenge regjeringen ikke handler, vil naturen fortsette å forsvinne bit for bit.

Lenker:

NINA-rapport

https://brage.nina.no/nina-xmlui/bitstream/handle/11250/3085779/ninarapport2310.pdf?sequence=3&isAllowed=y&fbclid=IwAR1x3OAxlX0YLCUIave7PBrwXmKVlm_hLuLf2N4JNvnzMdk5Hq81i3oYjwk

NRK-sak om utbygging

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560

Oppsynsmannen

https://tv.nrk.no/serie/oppsynsmannen

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Urovekkende naturødeleggelse - Trude Myhre
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Urovekkende naturødeleggelse

4 0
24.01.2024

UT I SKOGEN

Nylig publiserte altså NRK saken «Norge i rødt, hvitt og grått», om hvordan tusenvis av naturområder blir ofret til utbygging. Også verdifulle og verneverdige områder som Norge har vedtatt å bevare ødelegges. Gjennom bruk av satellittbilder og kunstig intelligens har NRK laget en urovekkende og visuell oversikt over naturødeleggelsene de siste fem årene. Selv for meg som har sett mye naturødeleggelse, var NRK-artikkelen oppsiktsvekkende. Summen av all nedbyggingen er for stor, som følge av at enkelttiltakene ikke settes i sammenheng.

Både reportasjen om bit-for-bit nedbygging og NRK-serien «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen viser at det er all grunn til bekymring. Utviklingen må snus, derfor trenger vi nye grep i arealpolitikken. Vi trenger flere og større verneområder, både til havs, i ferskvann og på land, og langt mer restaurering av natur. Det må bli mye vanskeligere å få tillatelse til å bygge ned natur, og de som får tillatelse må bekoste restaurering av natur et annet sted.

Arealplanlegging skjer i kommunene, som sitter med mye ansvar. Et nasjonalt naturregnskap må på plass og få et detaljnivå som sikrer at det fungerer lokalt. Det må også komme nasjonale mål som hindrer tap av natur, og kommunene må få nok støtte, kunnskap og veiledning til å gjennomføre planvask og forvalte den naturen som er igjen på en god måte.

Store planlagte inngrep

På toppen av den naturen som allerede er ødelagt og omtalt i NRK-saken, kommer alle planlagte inngrep. Norske kommuner har planlagt å bygge ned nærmere 2.200 kvadratkilometer natur, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med NRKs reportasje viser dette konsekvensene av en arealpolitikk uten nasjonal styring eller oversikt. Dette er natur der det finnes regelverk og demokratiske muligheter for alle til å komme med innspill i høringsrunder og klage på vedtak.

Verre står det til i skogen, der det ikke engang må søkes om tillatelse før ødeleggende inngrep som flatehogst. NRKs kartlegging viser et norgeskart fullt av flekker. Hver av dem et lite stykke ødelagt natur. Men kartet har mangler, hverken skogsbilveier........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play