UT I SKOGEN
Den internasjonale skogdagen ble vedtatt av FN i 2012 for å øke interessen og kunnskapen om skog og bruken av skog som klimatiltak. Jeg pleier å feire dagen i skogen med lavfloraen og insektboka, for å se om jeg finner noen skapninger jeg ikke har møtt før. Jeg tror nemlig at jo flere av skogens innbyggere man kjenner til – jo mer opptatt blir vi av å ta vare på skogen. Så kanskje du også skal feire dagen med en skogtur?
På jobb liker vi å bruke dagen til å evaluere hvordan det står til med skogene våre, hvor langt Norge har kommet med skogvernet og om vi når internasjonale forpliktelser innen 2030. For mange er det kanskje lett å tenke at skogødeleggelse er noe som skjer andre steder og ikke her hjemme – det er jo masse grønn skog her? Men selv om nesten førti prosent av landet vårt er dekket av grønne skoger, er det veldig lite igjen av de viktige, opprinnelige naturskogene.
Så langt er det bare 4 prosent av den produktive skogen i Norge som er vernet, langt unna de 10 prosentene Stortinget har bestemt skal vernes for å ta vare på de truede artene som holder til der. For halvparten av artene som er truet i Norge holder til i skogen, hvor mange av dem trenger gamle og døde trær. Og den viktigste årsaken til at skogens innbyggere taper, er selvsagt måten vi behandler skogene våre på. Etter krigen har skogene våre hovedsakelig blitt forvaltet av hogstmaskiner etterfulgt av granplanting. Det har forandret levende og varierte skoger til ensformige og livløse produksjonsskoger.
Det er veldig bra at regjeringen, med sterk innsats av SV, økte årets skogvernbudsjett til 800 millioner. Det er tidenes høyeste skogvernbudsjett og vel verdt å feire. Dessverre er det ikke nok. Østmarka nasjonalpark som ble vedtatt i fjor vil alene koste minst 200 millioner kroner å verne. For å sikre at disse pengene ikke tas fra den generelle skogvernpotten og dermed dytter grunneiere som allerede har ventet i årevis for å få vernet skogen sin enda lenger bak i køen, må regjeringen øke det reviderte skogvernbudsjettet for i år tilsvarende.
Penger til skogvern er fortsatt proppen i systemet. Det vil koste rundt 15 milliarder å nå Stortingets mål om 10 prosent skogvern. Alle er enige om at frivillig skogvern er veien å gå, derfor står også miljøorganisasjonene og skogeierne nå sammen i kravet om økte midler til skogvern. Det er en veldig hyggelig kontrast til skyttergravskranglingen om vern mellom aktørene for bare ett par tiår siden.
Det er klart at vi skal drive skogbruk i Norge. Vi er avhengige av produktene skogene gir oss.
Men de trua artene konkurrerer med et intensivt skogbruk og taper kampen. Skogbruket må dreies i mer miljøvennlig retning for å sikre artenes overlevelse. Og like viktig, for å sikre skogenes grunnleggende naturgoder som karbonlagring, vannrensing, og som buffer mot ras, flom og skred som blir stadig viktigere i møte med et endret klima.
En gladnyhet er at miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har bestemt at naturskogen skal kartlegges innen slutten av dette året, etter press fra nærmere 170 naturforskere. Dessverre fulgte det ikke med penger til kartleggingen. Det vil koste rundt 10 millioner kr å lage et godt digitalt kart i år, og deretter vil det koste rundt 100 millioner kroner å få på plass den nødvendige feltkartleggingen av gammelskog fra neste år.
Selv med noen gode nyheter og skritt i riktig retning, som økt skogvernbudsjett, flere skogreservater, oppdrag om kartlegging og felles innspill til neste skogvernbudsjett, er jeg veldig spent på framtida til de norske naturskogene. Vi trenger fortsatt mer og rask innsats for å redde de siste naturskogene og etterlate en levende og variert skog til våre etterkommere.
Den internasjonale skogdagen ble vedtatt av FN i 2012 for å øke interessen og kunnskapen om skog og bruken av skog som klimatiltak. Jeg pleier å feire dagen i skogen med lavfloraen og insektboka, for å se om jeg finner noen skapninger jeg ikke har møtt før. Jeg tror nemlig at jo flere av skogens innbyggere man kjenner til – jo mer opptatt blir vi av å ta vare på skogen. Så kanskje du også skal feire dagen med en skogtur?
På jobb liker vi å bruke dagen til å evaluere hvordan det står til med skogene våre, hvor langt Norge har kommet med skogvernet og om vi når internasjonale forpliktelser innen 2030. For mange er det kanskje lett å tenke at skogødeleggelse er noe som skjer andre steder og ikke her hjemme – det er jo masse grønn skog her? Men selv om nesten førti prosent av landet vårt er dekket av grønne skoger, er det veldig lite igjen av de viktige, opprinnelige naturskogene.
Så langt er det bare 4 prosent av den produktive skogen i Norge som er vernet, langt unna de 10 prosentene Stortinget har bestemt skal vernes for å ta vare på de truede artene som holder til der. For halvparten av artene som er truet i Norge holder til i skogen, hvor mange av dem trenger gamle og døde trær. Og den viktigste årsaken til at skogens innbyggere taper, er selvsagt måten vi behandler skogene våre på. Etter krigen har skogene våre hovedsakelig blitt forvaltet av hogstmaskiner etterfulgt av granplanting. Det har forandret levende og varierte skoger til ensformige og livløse produksjonsskoger.
Det er veldig bra at regjeringen, med sterk innsats av SV, økte årets skogvernbudsjett til 800 millioner. Det er tidenes høyeste skogvernbudsjett og vel verdt å feire. Dessverre er det ikke nok. Østmarka nasjonalpark som ble vedtatt i fjor vil alene koste minst 200 millioner kroner å verne. For å sikre at disse pengene ikke tas fra den generelle skogvernpotten og dermed dytter grunneiere som allerede har ventet i årevis for å få vernet skogen sin enda lenger bak i køen, må regjeringen øke det reviderte skogvernbudsjettet for i år tilsvarende.
Penger til skogvern er fortsatt proppen i systemet. Det vil koste rundt 15 milliarder å nå Stortingets mål om 10 prosent skogvern. Alle er enige om at frivillig skogvern er veien å gå, derfor står også miljøorganisasjonene og skogeierne nå sammen i kravet om økte midler til skogvern. Det er en veldig hyggelig kontrast til skyttergravskranglingen om vern mellom aktørene for bare ett par tiår siden.
Det er klart at vi skal drive skogbruk i Norge. Vi er avhengige av produktene skogene gir oss.
Men de trua artene konkurrerer med et intensivt skogbruk og taper kampen. Skogbruket må dreies i mer miljøvennlig retning for å sikre artenes overlevelse. Og like viktig, for å sikre skogenes grunnleggende naturgoder som karbonlagring, vannrensing, og som buffer mot ras, flom og skred som blir stadig viktigere i møte med et endret klima.
En gladnyhet er at miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har bestemt at naturskogen skal kartlegges innen slutten av dette året, etter press fra nærmere 170 naturforskere. Dessverre fulgte det ikke med penger til kartleggingen. Det vil koste rundt 10 millioner kr å lage et godt digitalt kart i år, og deretter vil det koste rundt 100 millioner kroner å få på plass den nødvendige feltkartleggingen av gammelskog fra neste år.
Selv med noen gode nyheter og skritt i riktig retning, som økt skogvernbudsjett, flere skogreservater, oppdrag om kartlegging og felles innspill til neste skogvernbudsjett, er jeg veldig spent på framtida til de norske naturskogene. Vi trenger fortsatt mer og rask innsats for å redde de siste naturskogene og etterlate en levende og variert skog til våre etterkommere.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Alle gode ting er tre i dag
11
0
21.03.2024
UT I SKOGEN
Den internasjonale skogdagen ble vedtatt av FN i 2012 for å øke interessen og kunnskapen om skog og bruken av skog som klimatiltak. Jeg pleier å feire dagen i skogen med lavfloraen og insektboka, for å se om jeg finner noen skapninger jeg ikke har møtt før. Jeg tror nemlig at jo flere av skogens innbyggere man kjenner til – jo mer opptatt blir vi av å ta vare på skogen. Så kanskje du også skal feire dagen med en skogtur?
På jobb liker vi å bruke dagen til å evaluere hvordan det står til med skogene våre, hvor langt Norge har kommet med skogvernet og om vi når internasjonale forpliktelser innen 2030. For mange er det kanskje lett å tenke at skogødeleggelse er noe som skjer andre steder og ikke her hjemme – det er jo masse grønn skog her? Men selv om nesten førti prosent av landet vårt er dekket av grønne skoger, er det veldig lite igjen av de viktige, opprinnelige naturskogene.
Så langt er det bare 4 prosent av den produktive skogen i Norge som er vernet, langt unna de 10 prosentene Stortinget har bestemt skal vernes for å ta vare på de truede artene som holder til der. For halvparten av artene som er truet i Norge holder til i skogen, hvor mange av dem trenger gamle og døde trær. Og den viktigste årsaken til at skogens innbyggere taper, er selvsagt måten vi behandler skogene våre på. Etter krigen har skogene våre hovedsakelig blitt forvaltet av hogstmaskiner etterfulgt av granplanting. Det har forandret levende og varierte skoger til ensformige og livløse produksjonsskoger.
Det er veldig bra at regjeringen, med sterk innsats av SV, økte årets skogvernbudsjett til 800 millioner. Det er tidenes høyeste skogvernbudsjett og vel verdt å feire. Dessverre er det ikke nok. Østmarka nasjonalpark som ble vedtatt i fjor vil alene koste minst 200 millioner kroner å verne. For å sikre at disse pengene ikke tas fra den generelle........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Rami G Khouri
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Mort Laitner
Bradley Blankenship
Michael Kwet
