Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er i advent og aldri har ordene om å tenne lys «for dem som gråter og dem som trøster dem» vært mer aktuelle. I skrivende stund har krigen på Gaza drept over 19 400 mennesker og tvunget over en million mennesker på flukt i bomberegnet. Mer enn halvparten av bygningsmassen på det tettbebodde arealet er helt eller delvis ødelagt, ifølge FN. Barn, kvinner og menn ligger begravd i ruinene.
Blant tusener av sivile som har mistet livet er to Caritas-medarbeidere og deres familier. Viola Al Amash (26) jobbet som laboratorietekniker og Issam Abedrabbo (35) var farmasøyt på våre helsesentre i Gaza. De hadde søkt tilflukt i kirke og annet sted som skulle være trygt, men ble drept sammen med sine familier.
Katastrofen forårsaket av krigen mellom Hamas og Israel er kun en av flere nye konfliktdrevne humanitære kriser som har kommet til overflaten de siste årene. Situasjonen er såpass omfattende at Språkrådet vurderte «polykrise» som årets nyord. Forskere snakker om en «global oppvarming», ikke bare på klimafeltet, men også når det gjelder konfliktbildet i verden. Gamle konflikter har flere steder blusset opp igjen. I 2022 var det 82 ikke-statlige konflikter, en økning fra 76 i 2021.
Fra Ukraina til Sahel
Et eksempel er den armenske enklaven Nagorno-Karabakh, som etter flere tiår med konflikt ble stormet av aserbajdsjanske styrker i september i år. I Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, har langvarige indre stridigheter eskalert og bragt med seg nød for millioner av mennesker. Legg til de enorme, vedvarende krisene i Syria, Jemen og Afghanistan, og det tørke- og konfliktrammede Sahel-beltet, og det er et dystert bilde som trer frem. I tillegg kommer selvsagt Ukraina-krigen i kjølvannet av den russiske invasjonen i 2022.
De humanitære krisene er ikke bare flere, men de er også mer langtrukne og komplekse. Samtidig som de humanitære behovene er rekordstore, er tilgjengelig internasjonal humanitær støtte på vei ned. Det gir store udekkede behov, ikke minst når det gjelder matsikkerhet. For eksempel har Verdens matvareprogram kun dekning for 48 prosent av budsjettet sitt for 2024. De må derfor gjøre krevende kutt i matrasjoner til flyktninger og andre som trues av sult.
Sult truer verden
I verden i dag er det 735 millioner mennesker som ikke vet om eller når de igjen skal få spise. Antallet mennesker truet av sult har akselerert de siste par årene, og årsaken ligger både i ekstremværet som klimaendringene bringer med seg, økonomiske nedgangstider i kjølvannet av pandemien, og ikke minst krigen i Ukraina, som har redusert den globale tilgangen på korn og matolje.
Denne situasjonen gjør at humanitære aktører, som Caritas, må tenke annerledes. Vi må selvsagt fortsette å forvente at rike land gir mer i bistand og humanitær hjelp. Men samtidig må også nødhjelpen gis på en annen måte enn før – den må gjøre nødlidende mennesker mest mulig selvhjulpne. Nødhjelpen må også gis slik at de som trenger den kan bestemme mer av hva støtten skal gå til og hvordan den skal organiseres. Når norske myndigheter nå utarbeider en ny humanitær strategi, må lokalt ledet humanitær respons være et sentralt mål.
Lokal innsats
Akkurat slik er det Caritas arbeider i flyktningebosetningen Bidibidi i Nord-Uganda. Der bor over 200 000 flyktninger som har rømt fra krig og fattigdom i naboland som Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Mange av flyktningene har vært helt avhengige av matrasjoner fra Verdens matvareprogram for å overleve. Da blir de sårbare når denne hjelpen tørker inn. Vi har etablert samarbeid med lokalsamfunn som har gjort landområder tilgjengelig for dyrking. Caritas har bidratt med opplæring i klimarobuste landbruksteknikker og gitt yrkesutdanning, og utdanning i enkel bokføring og markedsføring.
I 2018 var matrasjoner hovedkilde til mat for 99 prosent av prosjektdeltakerne. Etter prosjektet var tallet redusert til 47 prosent. Den humanitære jordbrukssatsingen førte til flere måltider med høyere næringsverdi. Dette reduserer avhengighet av matrasjoner fra Verdens matvareorganisasjon. I en situasjon der Verdens matvareprogram har rekordstore budsjettunderskudd og må kutte i rasjonene, er dette bokstavelig talt livsviktig. Alternativet er retur til sult og økte konflikter mellom flyktninger og fattige vertssamfunn.
Ny humanitær strategi
Norge er en betydelig global, humanitær aktør som legges merke til internasjonalt. I Norges nye humanitære strategi må Norge stadfeste og konkretisere arbeidet for lokalt ledet humanitær innsats.
Retten til mat og arbeidet mot sult, slik Norge har forpliktet seg til gjennom bærekraftsmål 2, bør være en tematisk hovedprioritering.
Vi er i advent og aldri har ordene om å tenne lys «for dem som gråter og dem som trøster dem» vært mer aktuelle. I skrivende stund har krigen på Gaza drept over 19 400 mennesker og tvunget over en million mennesker på flukt i bomberegnet. Mer enn halvparten av bygningsmassen på det tettbebodde arealet er helt eller delvis ødelagt, ifølge FN. Barn, kvinner og menn ligger begravd i ruinene.
Blant tusener av sivile som har mistet livet er to Caritas-medarbeidere og deres familier. Viola Al Amash (26) jobbet som laboratorietekniker og Issam Abedrabbo (35) var farmasøyt på våre helsesentre i Gaza. De hadde søkt tilflukt i kirke og annet sted som skulle være trygt, men ble drept sammen med sine familier.
Katastrofen forårsaket av krigen mellom Hamas og Israel er kun en av flere nye konfliktdrevne humanitære kriser som har kommet til overflaten de siste årene. Situasjonen er såpass omfattende at Språkrådet vurderte «polykrise» som årets nyord. Forskere snakker om en «global oppvarming», ikke bare på klimafeltet, men også når det gjelder konfliktbildet i verden. Gamle konflikter har flere steder blusset opp igjen. I 2022 var det 82 ikke-statlige konflikter, en økning fra 76 i 2021.
Et eksempel er den armenske enklaven Nagorno-Karabakh, som etter flere tiår med konflikt ble stormet av aserbajdsjanske styrker i september i år. I Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, har langvarige indre stridigheter eskalert og bragt med seg nød for millioner av mennesker. Legg til de enorme, vedvarende krisene i Syria, Jemen og Afghanistan, og det tørke- og konfliktrammede Sahel-beltet, og det er et dystert bilde som trer frem. I tillegg kommer selvsagt Ukraina-krigen i kjølvannet av den russiske invasjonen i 2022.
De humanitære krisene er ikke bare flere, men de er også mer langtrukne og komplekse. Samtidig som de humanitære behovene er rekordstore, er tilgjengelig internasjonal humanitær støtte på vei ned. Det gir store udekkede behov, ikke minst når det gjelder matsikkerhet. For eksempel har Verdens matvareprogram kun dekning for 48 prosent av budsjettet sitt for 2024. De må derfor gjøre krevende kutt i matrasjoner til flyktninger og andre som trues av sult.
I verden i dag er det 735 millioner mennesker som ikke vet om eller når de igjen skal få spise. Antallet mennesker truet av sult har akselerert de siste par årene, og årsaken ligger både i ekstremværet som klimaendringene bringer med seg, økonomiske nedgangstider i kjølvannet av pandemien, og ikke minst krigen i Ukraina, som har redusert den globale tilgangen på korn og matolje.
Denne situasjonen gjør at humanitære aktører, som Caritas, må tenke annerledes. Vi må selvsagt fortsette å forvente at rike land gir mer i bistand og humanitær hjelp. Men samtidig må også nødhjelpen gis på en annen måte enn før – den må gjøre nødlidende mennesker mest mulig selvhjulpne. Nødhjelpen må også gis slik at de som trenger den kan bestemme mer av hva støtten skal gå til og hvordan den skal organiseres. Når norske myndigheter nå utarbeider en ny humanitær strategi, må lokalt ledet humanitær respons være et sentralt mål.
Akkurat slik er det Caritas arbeider i flyktningebosetningen Bidibidi i Nord-Uganda. Der bor over 200 000 flyktninger som har rømt fra krig og fattigdom i naboland som Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Mange av flyktningene har vært helt avhengige av matrasjoner fra Verdens matvareprogram for å overleve. Da blir de sårbare når denne hjelpen tørker inn. Vi har etablert samarbeid med lokalsamfunn som har gjort landområder tilgjengelig for dyrking. Caritas har bidratt med opplæring i klimarobuste landbruksteknikker og gitt yrkesutdanning, og utdanning i enkel bokføring og markedsføring.
I 2018 var matrasjoner hovedkilde til mat for 99 prosent av prosjektdeltakerne. Etter prosjektet var tallet redusert til 47 prosent. Den humanitære jordbrukssatsingen førte til flere måltider med høyere næringsverdi. Dette reduserer avhengighet av matrasjoner fra Verdens matvareorganisasjon. I en situasjon der Verdens matvareprogram har rekordstore budsjettunderskudd og må kutte i rasjonene, er dette bokstavelig talt livsviktig. Alternativet er retur til sult og økte konflikter mellom flyktninger og fattige vertssamfunn.
Norge er en betydelig global, humanitær aktør som legges merke til internasjonalt. I Norges nye humanitære strategi må Norge stadfeste og konkretisere arbeidet for lokalt ledet humanitær innsats.
Retten til mat og arbeidet mot sult, slik Norge har forpliktet seg til gjennom bærekraftsmål 2, bør være en tematisk hovedprioritering.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
