Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med journalister på slep førstartet hun nylig kommende valgkamp med besøk i Østfold, og benyttet der anledningen til å bekjentgjøre de åtte viktigste satsingsområdene «Prosjekt Solberg 2.0» skal friste oss velgere med, for igjen å oppnå styringsmakt. Vi kan nok vente oss tilsvarende fremstøt her i Vestfold. Så vær på vakt. Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om hun fremdeles er den stjernen det bør satses på.
For blant de åtte viktigste punktene hun lister opp som rettesnor for politisk styring, nevnes klima først.
Men uten ett ord om å bidra til forskning eller satsing på utslippsfrie, væruavhengige energikilder – det være seg moderne kjernekraft, geotermisk energi eller andre lovende metoder internasjonal forskning står på terskelen til å løse og sette i kommersiell drift. Ingen antydning om at med henne ved roret skal det gis føringer for Statens pensjonsfond utland til å investere tungt fra den store pengebingen i nettopp internasjonal forskning på dette feltet. Men det haster – ikke bare for Norge, men for en hel verden!
Les også
Hvordan får vi tilnærma nullutslipp i 2050?
Kombinerer vi leder og stjerne kan vi danne ordet «ledestjerne». Det er nettopp hva fremtidens Norge trenger. En visjonær, nytenkende og uredd politiker som ikke lar sitt parti fanges i lobbyistenes intrikate nettverk for å mele oppdragsgivernes kaker – i dette tilfellet de som har store økonomiske interesser i olje, storskala vind- og solcelleparker.
Nærings- og klimapolitikken bør sees i sammenheng, slår Solberg fast i intervjuet. Selv ikke en travel høyreleder kan ha unngått å få med seg at stadig flere kommuner er i ferd med å utarbeide reelle planer for bruk av kjernekraft. Slik planlegger de for en fremtid der det skal bli mulig både for gamle og nye bedrifter å skape verdier til å leve av. I disse kommunene vil hun neppe fremstå som stjernen i kommende valg.
Les også
Kompetansepolitikk er distrikts- og næringspolitikk
Kunnskapsrik politiker
Erlend Larsen, representant for Vestfold Høyre på Stortinget, skrev i Tønsbergs Blad 5. mars en faglig meget solid kronikk der han slår fast behovet for en seriøs debatt om kjernekraft her til lands. Lesere som ikke fikk den med seg, bør så absolutt hente den frem igjen. Her påpeker han at store deler av motstanden er basert på manglende kunnskap. Larsen skriver bl.a. at politikerne skal legge til rette for utvikling; han imøtegår at Norge ikke har erfaring og kompetanse på feltet kjernekraft, og han minner om at hele ti land nå bygger kjernekraftanlegg, bl.a. små modulære reaktorer. Og han minner om at vi i tidligere tider har hatt visjonære politikere som la grunnen for oljeutvinning, romfartsteknologi og medisinsk forskning vi kan være stolte av.
Les også
Kjernekraft fortjener seriøs debatt – ikke flåsete ytringer
Det er en god stund siden denne typen politikere preget Norge. I mellomtiden har likestillingen nådd også politikerstanden. I disse dager skrytes det av at alle stortingsgruppene ledes av kvinner, men uten at jeg kan se at det har bidradd vesentlig til kloke, fremtidsrettede beslutninger når det gjelder å løse vårt enorme energibehov.
Vi velgere møter ukentlig et rikt utvalg av kvinnelige politikere i programmer som Debatten og Dagsnytt 18. Der stiller de uansett partitilhørighet med nypolerte sylskarpe, lange negler i alle regnbuens farver – altså med «nykvessede klør» klare til debatt. Men når emnet som behandles i denne, og Erlend Larsens kronikk settes på dagsordenen, er det nærmest tyst fra spinnesiden. Jeg er skuffet. Det får de som eventuelt føler seg støtt på mansjetten, tåle å høre. Hva med en ukentlig lesestund mens neglelakken tørker for å oppdatere seg?
Erlend Larsen avslutter kronikken slik: «For ordens skyld: Høyre er pr. i dag ikke tilhenger av kjernekraft i Norge. Jeg tilhører partiets mindretall». Så vet vi det.
Les også
Kjernekraft i Norge – et blindspor
Dyktige unge ledere
Høyres store fremgang på meningsmålingene bør ikke være en speiling av at Arbeiderpartiet nærmest ligger nede for telling. Fremgangen bør komme som et resultat av at her formes det politikk som gir håp om å bringe Norge trygt gjennom en tid så kaotisk at vi snakker om en helt annen verden enn gårsdagens. På godt og vondt.
Fremtiden hører de unge til. I motsetning til hva som er tilfelle i Arbeiderpartiet, stiller både Høyre og Fremskrittspartiet i sine ungdomspartier med ledere det er tak i. Både Ola Svenneby (Unge Høyre) og Simen Velle (Fremskrittspartiets Ungdom) lover godt for fremtiden. Om de blir sine partiers politiske stjerner i en nær fremtid, det vil tiden vise.
Les også
Erna ble imponert over Tønsbergs nye storsatsing: – Veldig spennende
De må i alle fall få slippe å måtte fronte utdatert politikk når det gjelder energispørsmålet for å få fremtidige posisjoner i moderpartiene sine.
Når uttrykket «Erna er stjerna» fortsatt henger ved partilederen inn i kommende valgkamp, er det fristende å minne om at en stjerne som blinker, fort kan være lyset som når oss fra en utdødd stjerne millioner av lysår unna. Varselklokkene bør ringe i Høyre.
Med journalister på slep førstartet hun nylig kommende valgkamp med besøk i Østfold, og benyttet der anledningen til å bekjentgjøre de åtte viktigste satsingsområdene «Prosjekt Solberg 2.0» skal friste oss velgere med, for igjen å oppnå styringsmakt. Vi kan nok vente oss tilsvarende fremstøt her i Vestfold. Så vær på vakt. Det er all grunn til å stille seg spørsmålet om hun fremdeles er den stjernen det bør satses på.
For blant de åtte viktigste punktene hun lister opp som rettesnor for politisk styring, nevnes klima først.
Men uten ett ord om å bidra til forskning eller satsing på utslippsfrie, væruavhengige energikilder – det være seg moderne kjernekraft, geotermisk energi eller andre lovende metoder internasjonal forskning står på terskelen til å løse og sette i kommersiell drift. Ingen antydning om at med henne ved roret skal det gis føringer for Statens pensjonsfond utland til å investere tungt fra den store pengebingen i nettopp internasjonal forskning på dette feltet. Men det haster – ikke bare for Norge, men for en hel verden!
Kombinerer vi leder og stjerne kan vi danne ordet «ledestjerne». Det er nettopp hva fremtidens Norge trenger. En visjonær, nytenkende og uredd politiker som ikke lar sitt parti fanges i lobbyistenes intrikate nettverk for å mele oppdragsgivernes kaker – i dette tilfellet de som har store økonomiske interesser i olje, storskala vind- og solcelleparker.
Nærings- og klimapolitikken bør sees i sammenheng, slår Solberg fast i intervjuet. Selv ikke en travel høyreleder kan ha unngått å få med seg at stadig flere kommuner er i ferd med å utarbeide reelle planer for bruk av kjernekraft. Slik planlegger de for en fremtid der det skal bli mulig både for gamle og nye bedrifter å skape verdier til å leve av. I disse kommunene vil hun neppe fremstå som stjernen i kommende valg.
Erlend Larsen, representant for Vestfold Høyre på Stortinget, skrev i Tønsbergs Blad 5. mars en faglig meget solid kronikk der han slår fast behovet for en seriøs debatt om kjernekraft her til lands. Lesere som ikke fikk den med seg, bør så absolutt hente den frem igjen. Her påpeker han at store deler av motstanden er basert på manglende kunnskap. Larsen skriver bl.a. at politikerne skal legge til rette for utvikling; han imøtegår at Norge ikke har erfaring og kompetanse på feltet kjernekraft, og han minner om at hele ti land nå bygger kjernekraftanlegg, bl.a. små modulære reaktorer. Og han minner om at vi i tidligere tider har hatt visjonære politikere som la grunnen for oljeutvinning, romfartsteknologi og medisinsk forskning vi kan være stolte av.
Det er en god stund siden denne typen politikere preget Norge. I mellomtiden har likestillingen nådd også politikerstanden. I disse dager skrytes det av at alle stortingsgruppene ledes av kvinner, men uten at jeg kan se at det har bidradd vesentlig til kloke, fremtidsrettede beslutninger når det gjelder å løse vårt enorme energibehov.
Vi velgere møter ukentlig et rikt utvalg av kvinnelige politikere i programmer som Debatten og Dagsnytt 18. Der stiller de uansett partitilhørighet med nypolerte sylskarpe, lange negler i alle regnbuens farver – altså med «nykvessede klør» klare til debatt. Men når emnet som behandles i denne, og Erlend Larsens kronikk settes på dagsordenen, er det nærmest tyst fra spinnesiden. Jeg er skuffet. Det får de som eventuelt føler seg støtt på mansjetten, tåle å høre. Hva med en ukentlig lesestund mens neglelakken tørker for å oppdatere seg?
Erlend Larsen avslutter kronikken slik: «For ordens skyld: Høyre er pr. i dag ikke tilhenger av kjernekraft i Norge. Jeg tilhører partiets mindretall». Så vet vi det.
Høyres store fremgang på meningsmålingene bør ikke være en speiling av at Arbeiderpartiet nærmest ligger nede for telling. Fremgangen bør komme som et resultat av at her formes det politikk som gir håp om å bringe Norge trygt gjennom en tid så kaotisk at vi snakker om en helt annen verden enn gårsdagens. På godt og vondt.
Fremtiden hører de unge til. I motsetning til hva som er tilfelle i Arbeiderpartiet, stiller både Høyre og Fremskrittspartiet i sine ungdomspartier med ledere det er tak i. Både Ola Svenneby (Unge Høyre) og Simen Velle (Fremskrittspartiets Ungdom) lover godt for fremtiden. Om de blir sine partiers politiske stjerner i en nær fremtid, det vil tiden vise.
De må i alle fall få slippe å måtte fronte utdatert politikk når det gjelder energispørsmålet for å få fremtidige posisjoner i moderpartiene sine.
Når uttrykket «Erna er stjerna» fortsatt henger ved partilederen inn i kommende valgkamp, er det fristende å minne om at en stjerne som blinker, fort kan være lyset som når oss fra en utdødd stjerne millioner av lysår unna. Varselklokkene bør ringe i Høyre.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
