Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Svend Foyn har «alle» hørt om, men få kjenner til Lauritz Nielssøn – mest kjent som Klosterlasse.
Svend Foyn og Klosterlasse hadde mye til felles på hver sin måte, begge var sterkt religiøse, hver på sitt vis. Den ene var protestant, den andre katolikk. De var personligheter med jernvilje, begge var misjonstilhengere, begge var internasjonalt kjent, begge omgikk konger og fyrster. Begge var både elsket og hatet. Svend Foyn var hatet i Mehamn, men elsket i Tønsberg. Klosterlasse var hatet av de danske myndighetene, men elsket av sine trosfrender.
I kampen mot rivingen av den middelaldereske Mariakirken i Tønsberg ville erkelutheraneren og erkekatolikken likevel ha stått skulder til skulder, det er jeg sikker på.
Les også
Fortsetter å utfordre
Klosterlasse spilte en viktig rolle i den såkalte motreformasjonen, der den katolske kirke forsøkte å vinne tilbake områder hvor den hadde mistet sin innflytelse som følge av reformasjonens seier.
Lauritz Nielssøn (1539–1622), var Tønsberg-gutten som dro utenlands og ble katolikk, til og med jesuitt, i en tid da begge deler var strengt forbudt her hjemme. Folk ble brent på bål for mindre. Som forfatter, lærer og agitator gikk han sterkt inn for å fremme den katolske kirke i Nord-Europa.
Les også
En farlig kriminell har fått sin belønning. Så hva nå?
Hatobjekt
Jesuittordenen ble stiftet i 1534. Jesuittene stod under pavens myndighet og hadde en verdensomspennende organisasjon. De utmerket seg med et høyt intellektuelt nivå og god arbeidsmoral. Jesuittene satte seg grundig inn i ulike kulturer som de respekterte. Modige var de i forsvaret av indianerne mot portugisiske koloniherrer i Sør-Amerika. De gjorde en pionerinnsats som pedagoger. Jesuittene var også framgangsrike misjonærer i Asia.
I Europa var de ofte rådgivere for katolske fyrster i konflikter med protestanter. Dermed ble jesuittene protestantenes hatobjekt nummer én. Dette fikk Klosterlasse merke, i møte med danskekongen som truet ham på livet.
Les også
Fire hundre år etter sin død, ble Klosterlasse hedret: –Det er både fint og viktig
I flere hundre år ble den katolske kirke ikke tålt i Norge, og i hvert fall ikke jesuittene. Det hersker liten tvil om at man søkte å usynliggjøre Klosterlasses rolle.
1814-grunnloven bestemte man at den evangelisk-lutherske troen skulle være statsreligion, altså et monopol. Her fantes det bestemmelser om at jesuittene ble nektet adgang til riket. Disse lovene ble opphevet som sent som i 1956. Det skyldtes at Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid. Saken kom opp i Stortinget i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Les også
Nå skal «Klosterlasse» fram i lyset: – På nivå med Svend Foyn og Jahn Teigen
Ny bok
Det er 400 år siden Klosterlasse døde. Hva sier de lærde om ham i dag?
Hør bare: Historieprofessor Øystein Rian omtaler Klosterlasse som «en av historiens mest betydelige nordmenn». Lars Roar Langslet (d. 2016), tidligere kulturminister, hevdet at tønsbergenseren var den eneste nordmann med internasjonalt ry på 15- og 1600-tallet, mens Kåre Glette, dr.philos., omtaler Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Norge i perioden 1537-1807».
Men nå er det – omsider – kommet ut en bok om «Klosterlasse – våre forfedres kirke» – etter initiativ av førstelektor Sigurd Hareide. Han har tilhold i Tønsbergdistriktet. Stipendiat Anne P. Grøgaard og professor Henning Haugerød er medforfattere. Det er altså snakk om et verk med akademisk tyngde. I denne boken får vi en annerledes fortelling om reformasjonen – nå løftes historien om Lauritz Nielssøn frem, men også hans egne tekster. Verket har tre komplementerende innfallsvinkler til hans liv og virke: tekster som er fordelt på tre hoveddeler: en biografisk skisse, artikler om ham og hans samtid samt kildetekster tilrettelagt og oversatt fra 1600-tallets dansk og latin.
Les også
Politikerne var helt enige – nå skifter gata navn
Fortellingen om Klosterlasse kaster nytt lys over reformasjonsperioden i Norden, men også over tros- og ytringsfrihetens kår og Norges utdanningshistorie.
For leserne kan boken virke akademisk og forskningsrettet, men den er en skattkiste for nysgjerrige, her er plenty stoff til de som skriver krimbøker eller til de som trenger stoff til teater, her er inspirasjon til å drøfte tro og makt, tradisjon og fornyelse. Listen kan gjøres mye lengre.
Boken om Klosterlasse er ikke den første i sitt slag, men denne gang kom initiativet fra folk i hans hjemby. Det er på høy tid at denne merkelige skikkelsen får en større plass i byens historie. Han har nå fått sin minneplate i den katolske kirke, snart får Klosterlasse også en veistump oppkalt etter seg – og det 400 år etter sin død. Sent, men godt.
Svend Foyn har «alle» hørt om, men få kjenner til Lauritz Nielssøn – mest kjent som Klosterlasse.
Svend Foyn og Klosterlasse hadde mye til felles på hver sin måte, begge var sterkt religiøse, hver på sitt vis. Den ene var protestant, den andre katolikk. De var personligheter med jernvilje, begge var misjonstilhengere, begge var internasjonalt kjent, begge omgikk konger og fyrster. Begge var både elsket og hatet. Svend Foyn var hatet i Mehamn, men elsket i Tønsberg. Klosterlasse var hatet av de danske myndighetene, men elsket av sine trosfrender.
I kampen mot rivingen av den middelaldereske Mariakirken i Tønsberg ville erkelutheraneren og erkekatolikken likevel ha stått skulder til skulder, det er jeg sikker på.
Klosterlasse spilte en viktig rolle i den såkalte motreformasjonen, der den katolske kirke forsøkte å vinne tilbake områder hvor den hadde mistet sin innflytelse som følge av reformasjonens seier.
Lauritz Nielssøn (1539–1622), var Tønsberg-gutten som dro utenlands og ble katolikk, til og med jesuitt, i en tid da begge deler var strengt forbudt her hjemme. Folk ble brent på bål for mindre. Som forfatter, lærer og agitator gikk han sterkt inn for å fremme den katolske kirke i Nord-Europa.
Jesuittordenen ble stiftet i 1534. Jesuittene stod under pavens myndighet og hadde en verdensomspennende organisasjon. De utmerket seg med et høyt intellektuelt nivå og god arbeidsmoral. Jesuittene satte seg grundig inn i ulike kulturer som de respekterte. Modige var de i forsvaret av indianerne mot portugisiske koloniherrer i Sør-Amerika. De gjorde en pionerinnsats som pedagoger. Jesuittene var også framgangsrike misjonærer i Asia.
I Europa var de ofte rådgivere for katolske fyrster i konflikter med protestanter. Dermed ble jesuittene protestantenes hatobjekt nummer én. Dette fikk Klosterlasse merke, i møte med danskekongen som truet ham på livet.
I flere hundre år ble den katolske kirke ikke tålt i Norge, og i hvert fall ikke jesuittene. Det hersker liten tvil om at man søkte å usynliggjøre Klosterlasses rolle.
1814-grunnloven bestemte man at den evangelisk-lutherske troen skulle være statsreligion, altså et monopol. Her fantes det bestemmelser om at jesuittene ble nektet adgang til riket. Disse lovene ble opphevet som sent som i 1956. Det skyldtes at Jesuittparagrafen skapte vansker for Norge i internasjonalt samarbeid. Saken kom opp i Stortinget i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.
Det er 400 år siden Klosterlasse døde. Hva sier de lærde om ham i dag?
Hør bare: Historieprofessor Øystein Rian omtaler Klosterlasse som «en av historiens mest betydelige nordmenn». Lars Roar Langslet (d. 2016), tidligere kulturminister, hevdet at tønsbergenseren var den eneste nordmann med internasjonalt ry på 15- og 1600-tallet, mens Kåre Glette, dr.philos., omtaler Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Norge i perioden 1537-1807».
Men nå er det – omsider – kommet ut en bok om «Klosterlasse – våre forfedres kirke» – etter initiativ av førstelektor Sigurd Hareide. Han har tilhold i Tønsbergdistriktet. Stipendiat Anne P. Grøgaard og professor Henning Haugerød er medforfattere. Det er altså snakk om et verk med akademisk tyngde. I denne boken får vi en annerledes fortelling om reformasjonen – nå løftes historien om Lauritz Nielssøn frem, men også hans egne tekster. Verket har tre komplementerende innfallsvinkler til hans liv og virke: tekster som er fordelt på tre hoveddeler: en biografisk skisse, artikler om ham og hans samtid samt kildetekster tilrettelagt og oversatt fra 1600-tallets dansk og latin.
Fortellingen om Klosterlasse kaster nytt lys over reformasjonsperioden i Norden, men også over tros- og ytringsfrihetens kår og Norges utdanningshistorie.
For leserne kan boken virke akademisk og forskningsrettet, men den er en skattkiste for nysgjerrige, her er plenty stoff til de som skriver krimbøker eller til de som trenger stoff til teater, her er inspirasjon til å drøfte tro og makt, tradisjon og fornyelse. Listen kan gjøres mye lengre.
Boken om Klosterlasse er ikke den første i sitt slag, men denne gang kom initiativet fra folk i hans hjemby. Det er på høy tid at denne merkelige skikkelsen får en større plass i byens historie. Han har nå fått sin minneplate i den katolske kirke, snart får Klosterlasse også en veistump oppkalt etter seg – og det 400 år etter sin død. Sent, men godt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
