Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Disse poetiske ordene handlet om Tønsberg.
I 1885 var det registrert 296 skip fordelt på 185 redere i byen. Når en leser Tønsbergs historie fra seilskutedagene får en inntrykk at hver kjøpmann også var skipsreder med flere skuter. Allerede på 1700-tallet var Tønsberg en av Norges største sjøfartsbyer. Den posisjonen holdt seg helt til 1970-tallet. Den norske handelsflåten var blant de tre-fire største i verden, og tønsbergskip seilte på alle hav. Mer enn 200 skip ble bygget på Kaldnes.
Havna var her før byen, og det var havna som skapte byen. Ingen havn, ingen by!
Nå har byens rike sjøfartshistorie «gått i land». 300 års historie er usynliggjort på Slottsfjellmuseet. Borte er gjenstander og minner - bortgjemt, stuet vekk på lager. Men ikke på byhavna!
Les også
Planen som aldri ble noe av – heldigvis
Spennende sted
På brygga finner du Tønsberg Sjøfartshistoriske senter, et opplevelsessenter proppet med spennende sjøfartshistorie, her ligger dampbåten DS "Kysten", bygget i 1909, og ishavsskuta "Bertine" fra 1890 - begge i travel drift sommerstid. Og like i nærheten Vikingodden, med en liten flåte vikingskipskopier, pluss Tønsberg kystkultursenter, full av maritim historie og båter som restaureres. Summa summarum; en levende havn full av sjøfart og frivillige sjeler - gråhårete gubber og kjerringer med saltvann i årene - driver virksomheten året rundt. De byr på seg selv, gjør havna levende.
Og over det hele «Havets katedral», jeg tenker naturligvis på Haugar kunstmuseum, tidligere Sjømannsskolen, som troner på høyden. Det er «kong Neptuns maritime palass», inspirert av hansatid og smykket med fabeldyr fra de sju hav. Sjømannsskolen stammer fra en tid da kongeriket satset på sjøfarten, en tid da sjøfolk fikk best mulig utdannelse.
Les også
Historien om en sprudlende handelsby
Stenger aldri
Bymuseet stenger ofte, også kjøpesenteret og hamburgersjappa. Men aldri havna.
«Tønsberg havn sover ikke - verken dag eller natt om sommeren», synger Odd Børretzen i sangen «Tønsberg havn».
Havna er byens sjel, hjerte og nervesystem. Vare toner fra Evert Taube og Erik Bye nynnes ved bryggekanten sent i juli, pikelatter høres fra seilbåten med trikoloren i masta.
I sangen om Tønsberg havn hører vi om en svenske som i sommernatten utbryter: «Nu måste ni vara tysta!»
Som om havna var et museum!
Disse poetiske ordene handlet om Tønsberg.
I 1885 var det registrert 296 skip fordelt på 185 redere i byen. Når en leser Tønsbergs historie fra seilskutedagene får en inntrykk at hver kjøpmann også var skipsreder med flere skuter. Allerede på 1700-tallet var Tønsberg en av Norges største sjøfartsbyer. Den posisjonen holdt seg helt til 1970-tallet. Den norske handelsflåten var blant de tre-fire største i verden, og tønsbergskip seilte på alle hav. Mer enn 200 skip ble bygget på Kaldnes.
Havna var her før byen, og det var havna som skapte byen. Ingen havn, ingen by!
Nå har byens rike sjøfartshistorie «gått i land». 300 års historie er usynliggjort på Slottsfjellmuseet. Borte er gjenstander og minner - bortgjemt, stuet vekk på lager. Men ikke på byhavna!
På brygga finner du Tønsberg Sjøfartshistoriske senter, et opplevelsessenter proppet med spennende sjøfartshistorie, her ligger dampbåten DS "Kysten", bygget i 1909, og ishavsskuta "Bertine" fra 1890 - begge i travel drift sommerstid. Og like i nærheten Vikingodden, med en liten flåte vikingskipskopier, pluss Tønsberg kystkultursenter, full av maritim historie og båter som restaureres. Summa summarum; en levende havn full av sjøfart og frivillige sjeler - gråhårete gubber og kjerringer med saltvann i årene - driver virksomheten året rundt. De byr på seg selv, gjør havna levende.
Og over det hele «Havets katedral», jeg tenker naturligvis på Haugar kunstmuseum, tidligere Sjømannsskolen, som troner på høyden. Det er «kong Neptuns maritime palass», inspirert av hansatid og smykket med fabeldyr fra de sju hav. Sjømannsskolen stammer fra en tid da kongeriket satset på sjøfarten, en tid da sjøfolk fikk best mulig utdannelse.
Bymuseet stenger ofte, også kjøpesenteret og hamburgersjappa. Men aldri havna.
«Tønsberg havn sover ikke - verken dag eller natt om sommeren», synger Odd Børretzen i sangen «Tønsberg havn».
Havna er byens sjel, hjerte og nervesystem. Vare toner fra Evert Taube og Erik Bye nynnes ved bryggekanten sent i juli, pikelatter høres fra seilbåten med trikoloren i masta.
I sangen om Tønsberg havn hører vi om en svenske som i sommernatten utbryter: «Nu måste ni vara tysta!»
Som om havna var et museum!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Havna er byens sjel, hjerte og nervesystem
16
0
22.04.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Disse poetiske ordene handlet om Tønsberg.
I 1885 var det registrert 296 skip fordelt på 185 redere i byen. Når en leser Tønsbergs historie fra seilskutedagene får en inntrykk at hver kjøpmann også var skipsreder med flere skuter. Allerede på 1700-tallet var Tønsberg en av Norges største sjøfartsbyer. Den posisjonen holdt seg helt til 1970-tallet. Den norske handelsflåten var blant de tre-fire største i verden, og tønsbergskip seilte på alle hav. Mer enn 200 skip ble bygget på Kaldnes.
Havna var her før byen, og det var havna som skapte byen. Ingen havn, ingen by!
Nå har byens rike sjøfartshistorie «gått i land». 300 års historie er usynliggjort på Slottsfjellmuseet. Borte er gjenstander og minner - bortgjemt, stuet vekk på lager. Men ikke på byhavna!
Les også
Planen som aldri ble noe av – heldigvis
Spennende sted
På brygga finner du Tønsberg Sjøfartshistoriske senter, et opplevelsessenter proppet med spennende sjøfartshistorie, her ligger dampbåten DS "Kysten", bygget i 1909, og ishavsskuta "Bertine" fra 1890 - begge i........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
