Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sitatet tilhører Sverre Gotaas, administrerende direktør ved Herøya Industripark og medlem av energikommisjonen. Det understøttes av både energikommisjonen og LO/NHOs rapport «Kraftløftet». Begge rapportene legger til grunn at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede om tre til fire år, med mindre vi akselererer tilgangen på fornybar kraft og forbedrer nettinfrastrukturen. Å rette fokus mot kjernekraft nå ville være et blindspor vekk fra de nødvendige grepene som må til for å unngå kraftkrise både i dette tiåret og på 2030-tallet.
Dette ønsket Truls Vasvik og jeg å tydeliggjøre i vår kronikk «Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?». Vi mener det er avgjørende å sikre tilstrekkelig kraft for klimaomstilling og grønne initiativer i næringslivet, samtidig som vi levelige strømpriser for både folk og industri.
Les også
Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?
Doblet kraftbehov?
For å oppnå målene om kutt i klimautslipp må Norge øke kraftproduksjonen fra omtrent 140 TWh til nærmere 200 TWh. Med den kommende satsingen på ny grønn industri, vil behovet kunne øke til mellom 220 og 300 TWh innen 2050.
Industrien må gjennomføre betydelige klimakutt og sikte mot netto null utslipp innen 2040 for å opprettholde konkurransekraft. Dette gir industrien to alternativer: 1) elektrifisere, 2) legge ned og flytte til land uten samme klimakrav.
Les også
Kjernekraft fortjener seriøs debatt – ikke flåsete ytringer
De mest optimistiske kjernekraftforkjemperne mener at vi kan få den første produksjonen av kjernekraft rett før 2040. Å vente så lenge er krise for industrien som trenger mer kraft nå.
Min holdning er ikke prinsipielt imot kjernekraft eller preget av frykt for teknologien. Jeg anerkjenner at kjernekraft kan være en del av den globale løsningen. Likevel hevder jeg at kjernekraft ikke er den kortsiktige eller mellomlange løsningen for Norges energibehov.
Tiden vil vise om kjernekraftteknologien blir konkurransedyktig og aktuell på lang sikt. Inntil da må norske politikere prioritere energieffektivisering og fornybar energi som kan etableres raskere, som oppgradert vannkraft, land- og havvindkraft og solkraft.
Les også
Atomkraft i Norge – vi må skaffe oss kunnskap
Kjernekraftlobby
De siste årene har vi sett en sterk og profesjonalisert kjernekraftlobby i Norge. Deres synspunkter har i stor grad dominert debatten, noe som gjør det utfordrende å være en motstemme Derfor var det forventet og ønskelig med reaksjoner på vår kronikk, både i sosiale medier og gjennom innlegg i avisen. (Noe som er skuffende er personangrepene, også fra folk som etterlyser en seriøs debatt. En slik debattform leder ikke frem til en seriøs debatt, men skremmer meningsmotstandere fra å ytre seg.)
Les også
Vil bygge atomkraftverk på Slagentangen: – En fryktelig dårlig idé
Når jeg leser kronikker og kommentarer i debatten, undrer jeg meg over den ensidige argumentasjonen som nesten virker som en gjentakelse. Det er påfallende at argumentene ligner sterkt på argumentasjonen fra kjernekraftlobbyen. Vi bør forvente mer balanserte tilnærminger fra folkevalgte og våre stortingsrepresentanter, som for eksempel Høyres Erlend Larsen. Det er viktig at de søker informasjon fra ulike kilder og lytter nøye til hva industrien i Norge faktisk sier.
Les også
TB-leserne har talt: Ønsker kjernekraftverk i Tønsberg
Det har Truls Vasvik og jeg gjort, og kronikken vår er godt forankret i pålitelige kilder som Stortingets utredningsseksjon, det britiske parlamentets utredningsseksjon, LO/NHOs Kraftløftet, tilbakemeldinger fra industrien i Norge, og RystadEnergis rapport «Kjernekraft i Norge». Noe som gir meg trygghet for seriøsiteten i våre argumenter, er positive tilbakemeldinger fra anerkjente energieksperter i det norske akademia. Dette understreker behovet for motstemmer etter en lang periode med ensidig kjernekraftdebatt.
Sitatet tilhører Sverre Gotaas, administrerende direktør ved Herøya Industripark og medlem av energikommisjonen. Det understøttes av både energikommisjonen og LO/NHOs rapport «Kraftløftet». Begge rapportene legger til grunn at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede om tre til fire år, med mindre vi akselererer tilgangen på fornybar kraft og forbedrer nettinfrastrukturen. Å rette fokus mot kjernekraft nå ville være et blindspor vekk fra de nødvendige grepene som må til for å unngå kraftkrise både i dette tiåret og på 2030-tallet.
Dette ønsket Truls Vasvik og jeg å tydeliggjøre i vår kronikk «Atomkraft i Norge: Strålende løsning eller urealistisk eventyr?». Vi mener det er avgjørende å sikre tilstrekkelig kraft for klimaomstilling og grønne initiativer i næringslivet, samtidig som vi levelige strømpriser for både folk og industri.
For å oppnå målene om kutt i klimautslipp må Norge øke kraftproduksjonen fra omtrent 140 TWh til nærmere 200 TWh. Med den kommende satsingen på ny grønn industri, vil behovet kunne øke til mellom 220 og 300 TWh innen 2050.
Industrien må gjennomføre betydelige klimakutt og sikte mot netto null utslipp innen 2040 for å opprettholde konkurransekraft. Dette gir industrien to alternativer: 1) elektrifisere, 2) legge ned og flytte til land uten samme klimakrav.
De mest optimistiske kjernekraftforkjemperne mener at vi kan få den første produksjonen av kjernekraft rett før 2040. Å vente så lenge er krise for industrien som trenger mer kraft nå.
Min holdning er ikke prinsipielt imot kjernekraft eller preget av frykt for teknologien. Jeg anerkjenner at kjernekraft kan være en del av den globale løsningen. Likevel hevder jeg at kjernekraft ikke er den kortsiktige eller mellomlange løsningen for Norges energibehov.
Tiden vil vise om kjernekraftteknologien blir konkurransedyktig og aktuell på lang sikt. Inntil da må norske politikere prioritere energieffektivisering og fornybar energi som kan etableres raskere, som oppgradert vannkraft, land- og havvindkraft og solkraft.
De siste årene har vi sett en sterk og profesjonalisert kjernekraftlobby i Norge. Deres synspunkter har i stor grad dominert debatten, noe som gjør det utfordrende å være en motstemme Derfor var det forventet og ønskelig med reaksjoner på vår kronikk, både i sosiale medier og gjennom innlegg i avisen. (Noe som er skuffende er personangrepene, også fra folk som etterlyser en seriøs debatt. En slik debattform leder ikke frem til en seriøs debatt, men skremmer meningsmotstandere fra å ytre seg.)
Når jeg leser kronikker og kommentarer i debatten, undrer jeg meg over den ensidige argumentasjonen som nesten virker som en gjentakelse. Det er påfallende at argumentene ligner sterkt på argumentasjonen fra kjernekraftlobbyen. Vi bør forvente mer balanserte tilnærminger fra folkevalgte og våre stortingsrepresentanter, som for eksempel Høyres Erlend Larsen. Det er viktig at de søker informasjon fra ulike kilder og lytter nøye til hva industrien i Norge faktisk sier.
Det har Truls Vasvik og jeg gjort, og kronikken vår er godt forankret i pålitelige kilder som Stortingets utredningsseksjon, det britiske parlamentets utredningsseksjon, LO/NHOs Kraftløftet, tilbakemeldinger fra industrien i Norge, og RystadEnergis rapport «Kjernekraft i Norge». Noe som gir meg trygghet for seriøsiteten i våre argumenter, er positive tilbakemeldinger fra anerkjente energieksperter i det norske akademia. Dette understreker behovet for motstemmer etter en lang periode med ensidig kjernekraftdebatt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
