Lederartikkelen gir uttrykk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet institusjonene for høyere utdanning i Bergen.
Onsdag 3. januar skrev Bergens Tidende at rektor ved Universitetet i Bergen hadde brukt 373.000 kroner av universitetets midler på advokathjelp.
Bakgrunnen var at rektor var styremedlem i Trond Mohns stiftelse, en stiftelse som blant annet gir ut forskningsmidler til utdanningsinstitusjoner. Stiftelsens vedtekter hadde endret seg, og rektor innrømmer til Bergens Tidende at hun ble usikker på sin habilitet i stiftelsesstyret. Hun søkte advokathjelp hos advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for 373.000 kroner, en utgift som universitetet betalte fra egen lomme.
Siden har rektor trukket seg som styremedlem i Trond Mohns stiftelse.
Det er likevel flere ting som skurrer, og som gjør prosessen lite tillitsvekkende.
For det første var det god og langt rimeligere hjelp å få lokalt. I Khrono har jussprofessorene Eivind Smith og Hans Fredrik Marthinussen begge to tatt til orde for at den juridiske hjelpen kunne ha vært søkt internt eller lokalt.
For det andre fremstår spørsmålet om rektors habilitet i styret som et rimelig enkelt juridisk spørsmål. Som jussprofessor Eivind Smith påpeker i Khrono, er loven klar og tydelig når det kommer til habilitet ved denne typen dobbeltroller. En rektor ved et universitet kan ikke delta i beslutninger som universitetet kan ha en interesse i.
Mediene har ikke fått innsyn i advokatrapporten. Rektoratets begrunnelse er at de ikke har tilgang til den fordi de mener at rektor opptrådte som privatperson i styret. Men hvorfor skal universitetet betale 373.000 kroner for advokatregningene til en privatperson?
Det henger rett og slett ikke på greip.
Det er usikkert hvorvidt rektor faktisk trengte juridisk bistand eller om dette kun var et antatt behov.
Det fremstår videre som at hjelpen var tilgjengelig gratis.
Spørsmålet om rektors habilitet virker også som et enkelt juridisk spørsmål, dersom det kun var rektors habilitet som var tema.
Det er heller ikke mulig å finne ut hva advokatrapporten besto i. Men rektoratet er jo klar over hva den besto i selv om de ikke måtte ha tilgang til de konkrete dokumentene.
At rektor opptrådte som privatperson er et søkt argument, og argumentet gagner heller ikke rektoratet.
Samlet sett er dette lite tillitsvekkende. Studenter og ansatte må kunne ha tillit til at rektoratet forvalter pengene sine godt og rettferdig.
Dette bør være en påminner for rektoratet til å skjerpe sine rutiner for godkjenning av denne typen særutgifter.
Gode råd trenger ikke å koste 373.000 kroner.
Leder: Når gode råd er dyre
12
1
10.01.2024
Lederartikkelen gir uttrykk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet institusjonene for høyere utdanning i Bergen.
Onsdag 3. januar skrev Bergens Tidende at rektor ved Universitetet i Bergen hadde brukt 373.000 kroner av universitetets midler på advokathjelp.
Bakgrunnen var at rektor var styremedlem i Trond Mohns stiftelse, en stiftelse som blant annet gir ut forskningsmidler til utdanningsinstitusjoner. Stiftelsens vedtekter hadde endret seg, og rektor innrømmer til Bergens Tidende at hun ble usikker på sin habilitet i stiftelsesstyret. Hun søkte advokathjelp hos advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for 373.000........
© Studvest
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
