SB Mener
Hva er det jeg snakker om?
Alt som hører vår, sommer og sol til. La humla suse, sier de. La måkene vræle, sier jeg.
For snart skal de skrike og vekke oss om natta. Snart skal de skite ned biler og uteplasser og angripe oss fra alle kanter.
Som om vi noen gang har spist en måkeunge. Eller ødelagt et måkeegg?
Skjønt noen av oss gjør faktisk det siste. I det skjulte. De vil bli kvitt spetakkelet. Kanskje med en stige og en feiekost. Fysj, fysj og vekk fra taket!
Og noen ber om lov hos myndighetene til å innføre strenge tiltak mot måker. Kanskje skyte de?
Måtte de få nei alle sammen. Og måtte de som gjør dette ulovlig rammes av skam, dårlig samvittighet og en ubendig trang til å flytte et trist sted langt inne i en stor, grå og tungt forurenset by.
Torsdag gikk jeg langs den nypløyde åkeren på veien ut til Folehavna. Der drev en bokfink og plukket etter larver og småkryp i skumringen.
Hver morgen sitter en spettmeis i det tidlige sollyset i toppen av en ung bjerk, rett utenfor soveromsvinduet mitt. Lydene disse lager er langt mer kjærkomment enn måkevræl klokka midt på natta, det skal innrømmes.
Men kan vi forvente det ene, uten det andre? Hvem er vi som skal tatt boplassene til måkene langs kysten, og så etterpå krever at de skal bo et annet sted? Som om det er så mange ledige plasser igjen?
Er det dessuten måkenes feil at mattilgangen svikter?
Nå er sjøfuglene er i kraftig nedgang. Det gjelder å respektere reglene som skal beskytte fuglereservatene og det gjelder å godta at vi må dele boområdene våre med blant annet måker.
Les også
Sjøfuglene i drastisk nedgang
De hører sommeren og kysten til.
Og det var faktisk dette vi lengtet etter, da vi i vinter sto i 30 kalde og skrapte bilruter med frosne fingre.
Det er bare å glede seg over hver eneste måke. Alternativet er bare grått og trist.
Hva er det jeg snakker om?
Alt som hører vår, sommer og sol til. La humla suse, sier de. La måkene vræle, sier jeg.
For snart skal de skrike og vekke oss om natta. Snart skal de skite ned biler og uteplasser og angripe oss fra alle kanter.
Som om vi noen gang har spist en måkeunge. Eller ødelagt et måkeegg?
Skjønt noen av oss gjør faktisk det siste. I det skjulte. De vil bli kvitt spetakkelet. Kanskje med en stige og en feiekost. Fysj, fysj og vekk fra taket!
Og noen ber om lov hos myndighetene til å innføre strenge tiltak mot måker. Kanskje skyte de?
Måtte de få nei alle sammen. Og måtte de som gjør dette ulovlig rammes av skam, dårlig samvittighet og en ubendig trang til å flytte et trist sted langt inne i en stor, grå og tungt forurenset by.
Torsdag gikk jeg langs den nypløyde åkeren på veien ut til Folehavna. Der drev en bokfink og plukket etter larver og småkryp i skumringen.
Hver morgen sitter en spettmeis i det tidlige sollyset i toppen av en ung bjerk, rett utenfor soveromsvinduet mitt. Lydene disse lager er langt mer kjærkomment enn måkevræl klokka midt på natta, det skal innrømmes.
Men kan vi forvente det ene, uten det andre? Hvem er vi som skal tatt boplassene til måkene langs kysten, og så etterpå krever at de skal bo et annet sted? Som om det er så mange ledige plasser igjen?
Er det dessuten måkenes feil at mattilgangen svikter?
Nå er sjøfuglene er i kraftig nedgang. Det gjelder å respektere reglene som skal beskytte fuglereservatene og det gjelder å godta at vi må dele boområdene våre med blant annet måker.
De hører sommeren og kysten til.
Og det var faktisk dette vi lengtet etter, da vi i vinter sto i 30 kalde og skrapte bilruter med frosne fingre.
Det er bare å glede seg over hver eneste måke. Alternativet er bare grått og trist.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
La meg hylle måkevræl og drit
14
1
19.04.2024
SB Mener
Hva er det jeg snakker om?
Alt som hører vår, sommer og sol til. La humla suse, sier de. La måkene vræle, sier jeg.
For snart skal de skrike og vekke oss om natta. Snart skal de skite ned biler og uteplasser og angripe oss fra alle kanter.
Som om vi noen gang har spist en måkeunge. Eller ødelagt et måkeegg?
Skjønt noen av oss gjør faktisk det siste. I det skjulte. De vil bli kvitt spetakkelet. Kanskje med en stige og en feiekost. Fysj, fysj og vekk fra taket!
Og noen ber om lov hos myndighetene til å innføre strenge tiltak mot måker. Kanskje skyte de?
Måtte de få nei alle sammen. Og måtte de som gjør dette ulovlig rammes av skam, dårlig samvittighet og en ubendig trang til å flytte et trist sted langt inne i en stor, grå og tungt forurenset by.
Torsdag gikk jeg langs den nypløyde åkeren på veien ut til Folehavna. Der drev en bokfink og plukket etter larver og småkryp i skumringen.
Hver morgen........
© Sandefjords Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
