«Energidebatten har blitt en nasjonal scene hvor det er lov til å si hva som helst. Slik kan vi ikke fortsette». Det skriver Thor Egil Braadland, myndighetskontakt, Fornybar Norge.
Vi skal ikke skrolle så langt ned i innlegget før «hva som helst» dukker opp:
«Vindkraft er med andre ord en natureffektiv energikilde. Den tar mye mindre areal per kilowattime enn de fleste andre fornybare energikilder. Det skulle man ikke tro ut fra den offentlige debatten.»
Når Braadland i tillegg påstår at «alle de 2.000 vindturbinene vi har i Norge produserer mye mer strøm enn det Blåsjø (80 km²) kan gjøre, på et mindre areal», så er det en ny myte som må avlives.
Les også:
Debatt: Myter om vindkraft
Det er også slik at vindturbiner bare produserer ca 33 prosent av oppgitt kapasitet, og kun når det passer værgudene. Upålitelig og uforutsigbart med et enormt arealbehov. Vi har forresten bare 1.400 vindturbiner i Norge, noe Fornybar Norge burde vite, men fakta er nok ikke deres sterkeste side.
Storheia vindkraftverk med 80 vindturbiner beslaglegger ca. 38 km² og det utbygde veinettet i tilknytning til kraftverket tilsvarer 62 km. Sørmarkfjellet vindkraftverk har 31 vindturbiner og beslaglegger nesten 10 km². Veinettet er ca. 27 km. Vindkraftbransjen hevder ofte at infrastrukturen bare båndlegger 3 prosent av arealet. Analyse av satellittbilder fra Roan Vindkraftverk med sine 70 km veier viser at det reelle arealinngrepet til veier og anleggsområder er mer enn tre ganger så stort som omsøkt. Analysen identifiserer arealer hvor den biologiske produksjonen har opphørt fordi plantedekket er forsvunnet. Sprengt bort eller lagt under grus og pukk. Det samme ser man ved andre vindkraftverk. F.eks. Sørmarkfjellet. Bildet viser det litt av det faktiske inngrepet, med det planlagte/omsøkte vei-inngrepet inntegnet.
Det virkelige arealinngrepet til 2 av 31 vindturbiner på Sørmarkfjellet med det omsøkte arealinngrepet inntegnet. (Kart:Bård Solem) Foto: Kart Bård Solem
Det virkelige arealinngrepet til 2 av 31 vindturbiner på Sørmarkfjellet med det omsøkte arealinngrepet inntegnet. (Kart:Bård Solem) Foto: Kart Bård Solem
Hvor mye areal vindkraftverket ødelegger beror ikke bare på veienes lengde og bredde. Veiene stykker opp arealet, punkterer myr og kutter dyretråkk. Sammen med store anleggsplasser, masseuttak og kraftlinjer gjør dette at det som før var inngrepsfrie vakre naturområder, nå er støyende industriområder.
Når det gjelder annen arealpåvirkning, så vil støy, skyggekast, lysblink og visuell forurensning påvirke områder langt utenfor konsesjonsområdet. Det gjelder både folk og dyr. Ifølge den internasjonale gjennomgangen til Natural Resources Institute Finland (Luke) unngår mange fugle- og pattedyrgrupper vindkraft. En gjennomgang av studier fra 22 land viser en stor forskyvning av individer fra vindturbinområder. Dette reduserer bestandsstørrelser og vil ofte ha en negativ innvirkning på sjeldne og truede arter.
I tillegg kommer kjemisk forurensning. I tillegg til lekkasjer av olje og glykol som har forekommet flere steder, også på Sørmarkfjellet, kommer altså slitasjeforurensning. Det vil si partikler av epoksy og glassfiber som slites av turbinbladene. Her hevder Fornybar Norge og vindkraftbransjen at dette begrenser seg til 200 gram maling i året per vindturbin.
I 2020 utarbeidet Mepex en rapport for Miljødirektoratet om norske landbaserte kilder til mikroplast (M-1920). I denne rapporten har Mepex estimert et utslipp på mellom 10 og 170 tonn/år fra vindturbiner, basert på de under 1000 turbinene som fantes på det tidspunktet. Mepex skriver selv at anslaget er basert på et begrenset og usikkert grunnlag, men setter 50 tonn/år som antatt middelverdi.
En nederlandsk rapport, RIVM-briefrapport 2022–0235 (RIVM tilsvarer norske FHI), estimerer et realistisk utslipp fra innlandsturbiner på 1 kilo per år med 15 meter slitasjelengde og 1000mm nedbør i året. Det er et gjennomsnitt for en åtte års periode med turbinstørrelse under 5 MW. Rapporten estimerer også et worst case scenario hvor utslippet er over 14 kilo per vindturbin per år. RIVM påpeker at det er store variasjoner, basert på værforhold mm.
I stedet for å få satt i gang tiltak for å kartlegge omfanget av slitasjeforurensning, har NVE spurt åtte norske vindkraftaktører om deres erfaring med slitasje på turbinblader.
Noen påstår at de ikke har hatt slitasje i det hele tatt, mens andre hevder at de har måttet gjennomføre reparasjoner etter fem til sju års drift. En av aktørene hevder å ha registrert en årlig slitasje på 200 gram/turbin per år. Dette er i samme størrelsesorden som oppgitt fra turbinleverandørene. (Kilde NVE)
NVE og Miljødirektoratet støtter seg altså på vindkraftbransjens tall, uten at dette kontrolleres, uten at det settes i gang tiltak for å få fakta på bordet. På tross av at eksisterende rapporter (Mepex, RIVM) viser til mange ganger så store utslipp.
Når det i tillegg viser seg at vindkraftverkene må begynne å reparere og flikke på turbinblader allerede etter to år, så er det merkelig at myndighetene ikke gjør noe for å avdekke hva som er den reelle slitasjen. Vedlikehold av slik slitasje har blitt en egen industri.
Braadland sammenligner forurensning fra vinturbiner med forurensning fra biltrafikken. Vindkraftbransjen sammenligner også at vindturbiner dreper insekter med at biler dreper mer insekter. At katter dreper flere fugler enn vindturbiner gjør. Ja, det er mer forurensning fra biler enn fra vindkraft, og biler dreper mer insekter. Men hva hjelper det naturen og dyrelivet på Storheia, Sørmarkfjellet og Roan at det drepes flere insekter på E6 og at det forurenses mer på E18? Det rettferdiggjør da ikke at vi ødelegger mer natur. Det hjelper heller ikke ørn og hubro og andre rødlistede arter at katter dreper mange småfugler.
Thor Egil Braadland unnlater å si noe om støy fra vindturbiner. Støyen er et stort problem som Fornybar Norge og vindkraftbransjen gjør alt for å bagatellisere. Det kommer klager på støy fra folk nært vindkraftverk over hele landet. Det ble utført en helsekartlegging av beboere nær Tysvær vindkraftverk i 2023. Der svarte 4 av 10 at de er plaget av støy fra vindturbinene. 31 prosent sier at vindturbinene påvirker deres helsetilstand. Studien omfatter personer over 18 år innenfor 2 km fra vindturbinene. Vindturbinhøyde 150 meter. (De som bygges i dag er ofte 250 meter høye, og støyen fra disse vil nå mye lenger enn 2 km) Studien ble utført av Opinion, og har mye felles med den eneste tilsvarende studien som tidligere er gjort i Norge. På Lista 2015 av Transportøkonomisk institutt.
I 2023 produserte norsk vindkraft ca. 14 TWh. Vi hadde en nettoeksport på ca. 18 TWh og produserte totalt 154 TWh.
Energieffektivisering av norske bygg kan frigjøre strøm tilsvarende energien fra 1100 vindmøller innen 2030, ifølge en rapport som Sintef og NTNU har laget sammen med entreprenørgiganten Skanska. Norgessjefen i konsernet, Stein Ivar Hellestad, etterlyser nå et massivt politisk løft for å komme i gang. Rapporten viser at det er mulig å spare 13 TWh strøm innen 2030 og 42 TWh innen 2050 på å gjøre eksisterende og kommende bygg mer energieffektive. 42 TWh betyr en halvering av energibruken i bygningsmassen og tilsvarer strømproduksjonen til ca. 3400 store vindmøller.
Hvorfor vil ikke Fornybar Norge at vi starter med dette i stedet for å ødelegge norsk natur? Man skulle tro at både NHO og LO skulle juble over denne muligheten til å spare strøm og frigjøre nettkapasitet og kraft til norsk næringsliv. Det vil også bety store oppdrag for en presset byggebransje både lokalt og nasjonalt. Hvis regjeringen vil gi samme tilskuddssats som til produksjon av grønn hydrogen, 80 prosent, og endre regelverket litt slik at også de med lav inntekt får råd til å energieffektivisere, vil dette gi store samfunnsmessige gevinster. Ikke minst for husholdninger og mindre bedrifter som både kan spare kostnader å samtidig bli grønnere.
Betyr det kanskje mer for Fornybar Norge at redusert strømbehov vil gi mindre penger i banken til kraftselskap og mektige utenlandske investorer?
Myter om vindkraft
12
0
17.04.2024
«Energidebatten har blitt en nasjonal scene hvor det er lov til å si hva som helst. Slik kan vi ikke fortsette». Det skriver Thor Egil Braadland, myndighetskontakt, Fornybar Norge.
Vi skal ikke skrolle så langt ned i innlegget før «hva som helst» dukker opp:
«Vindkraft er med andre ord en natureffektiv energikilde. Den tar mye mindre areal per kilowattime enn de fleste andre fornybare energikilder. Det skulle man ikke tro ut fra den offentlige debatten.»
Når Braadland i tillegg påstår at «alle de 2.000 vindturbinene vi har i Norge produserer mye mer strøm enn det Blåsjø (80 km²) kan gjøre, på et mindre areal», så er det en ny myte som må avlives.
Les også:
Debatt: Myter om vindkraft
Det er også slik at vindturbiner bare produserer ca 33 prosent av oppgitt kapasitet, og kun når det passer værgudene. Upålitelig og uforutsigbart med et enormt arealbehov. Vi har forresten bare 1.400 vindturbiner i Norge, noe Fornybar Norge burde vite, men fakta er nok ikke deres sterkeste side.Storheia vindkraftverk med 80 vindturbiner beslaglegger ca. 38 km² og det utbygde veinettet i tilknytning til kraftverket tilsvarer 62 km. Sørmarkfjellet vindkraftverk har 31 vindturbiner og beslaglegger nesten 10 km². Veinettet er ca. 27 km. Vindkraftbransjen hevder ofte at infrastrukturen bare båndlegger 3 prosent av arealet. Analyse av satellittbilder fra Roan Vindkraftverk med sine 70 km veier viser at det reelle arealinngrepet til veier og anleggsområder er mer enn tre ganger så stort som omsøkt. Analysen identifiserer arealer hvor den biologiske produksjonen har opphørt fordi plantedekket er forsvunnet. Sprengt bort eller lagt under grus og pukk. Det samme ser man ved andre vindkraftverk. F.eks. Sørmarkfjellet. Bildet viser det litt av det faktiske inngrepet, med det planlagte/omsøkte vei-inngrepet inntegnet.
Det virkelige arealinngrepet til 2 av 31 vindturbiner på Sørmarkfjellet med det omsøkte arealinngrepet inntegnet. (Kart:Bård Solem) Foto:........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
