Hans tilsvar til meg i samme avis den 14. desember (Enoksen på viddene) sår i beste fall tvil om gyldigheten av denne egenerklæringa.
Jeg har rimelig god lokalkunnskap om Finnmark. Da Kvernmo ennå gikk i knebukser, sto jeg til livet i fiskehau ved en sløyebinge på et fiskebruk i Mehamn. Som advokat har jeg hatt en rekke saker rundt om i hele fylket.
Jeg veit at Raggovidda vindkraftverk ligger i Berlevåg. Jeg har vært der. Og jeg har skrevet flere avisinnlegg hvor dette kraftverket er omtalt. Seinest 7. september i år om «Kraft og rein i Finnmark», hvor jeg skreiv følgende i Ságat:
«Vindkrafta kommer fra de fire vindparkene Havøygavlen i Måsøy kommune, Hamnefjell i Båtsfjord, Raggovidda i Berlevåg og Kjøllefjord i Lebesby.»
I innlegget som Kvernmo svarer på, kom jeg i skade for å forveksle vindparkene Raggovidda og Kjøllefjord. Det gjorde jeg oppmerksom på i en kommentar samme dag som innlegget mitt ble publisert på Nordnorsk Debatt. At Kvernmo likevel prøver å gjøre et stort poeng av denne feilen, får jeg bare ta til etterretning.
Kvernmo må gjerne meine at et vindkraftverk plassert i en tilnærma steinørken høyt til fjells vil være ødeleggende for reindrift, natur, dyr, fugler og friluftsliv. Men det er ingen faktiske forhold som gir støtte for en slik konklusjon.
Kvernmo nekter å forholde seg til det reelle arealbeslaget for Davvi vindkraftverk. Og han bryr seg heller ikke om hvor stort arealbeslaget er i forhold til det totale arealet.
Enhver utbygging av fornybar kraft vil legge beslag på areal. Være seg vasskraft, solkraft eller vindkraft. Davvi vindkraftverk vil reelt sett kun beslaglegge et areal tilsvarende 0,04 promille av alt areal i Finnmark. Det er en pris jeg meiner det er vel verdt å betale for å bidra til å fase ut bruken av fossil energi. De som trur at det vil være gratis å nå klimamålene, har lite skjønt.
Vindturbinene vil bli synlige. Og de vil høres om man kommer nært nok. Men de som ikke tåler å sjå eller høre vindturbiner, vil ha alternative områder å ferdes i så vel i Lebesby som i Tana. For ikke å snakke om resten av Finnmark.
Finnmark er Norges største fylke. Fylket har noen av de beste vindressursene i Norge. Da er det ikke noe oppsiktsvekkende ved at Finnmark kan bli vertskommune for et stort vindkraftverk. Om det blir landets største, vil det være ei fjær i hatten for Finnmark.
Kvernmo stempler de som står bak planene om Davvi vindkraftverk som «useriøse aktører som kommer til Finnmark».
Hovedeier er det nordiske energiselskapet St1 med hovedkontor i Finland. Selskapet eier blant annet 300 Shell-stasjoner i vårt land.
Kvernmos hjemkommune er grensekommune til Finland. Hva som gjør at han maner frem spøkelser om at et selskap fra Finland er ute på ranstokt, kan man da bare undres over. Men det lukter primitiv nasjonalisme og fremmedfrykt lang vei.
Hvis vindkraft hadde vært så ubrukelig som Kvernmo påstår: Hva er da grunnen til at det har blitt bygd ut og bygges ut vindkraft i stort omfang? I Sverige, Danmark og Tyskland. Og i Norge.
At vindkraft er uregulerbar kraft, har vindkrafta til felles med solkraft. Men jeg har ikke registrert at Kvernmo har mana til kamp mot utbygging av solkraft med henvisning til mangel på balansekraft.
I Norge har vi vasskraften som regulerbar kraft. Det blir ikke mindre vasskraft ved at vi bygger ut vindkraft. Vindkraft gjør at vi kan spare på vasskraften og dermed få meir slik kraft til disposisjon i de periodene vi trenger balansekraft.
«Sol- og vindkraft er helt avgjørende for at vi skal kunne nå klimamålene».
Det kunne vi lese i en artikkel i Aftenposten 13. juni 2022 av forskerne Magne Korpås, Asgeir Tomasgard og Johan Einar Hustad. Det samme meiner våre energimyndigheter og et stort flertall på Stortinget.
Men for Kvernmo er visst ikke klimamålene så viktig.
Kvernmo viser til at når Lofoten/Vesterålen klarer seg uten 420 kV-linje, trenger heller ikke Øst-Finnmark å få ei slik linje.
Hvis han hadde fulgt med i timen, ville han ha fått med seg at det er et unisont krav fra både kraftselskaper og politikere i Lofoten og Vesterålen om å få bygd ei 420 kV-linje til regionen. Og Statnett er på glid for å bygge ut.
Kvernmo viser også til at Tromsø-regionen er uten ei slik linje. Det gjør han til tross for at han for meir enn 2 år siden fikk følgende svar fra Statnett i et innlegg i iFinnmark (13. september 2021):
«Det er avstandene som i all hovedsak gjør at det er behov for 420 kV-ledning. Mengden effekt som kan overføres på 132 kV over store avstander (som gjennom Finnmark) er veldig begrenset. Tromsø forsynes fra 420 kV-stasjonene Bardufoss og Balsfjord.»
Ei ny 132 kV-linje som er Kvernmos alternativ, vil ifølge Statnett ha prissatte virkninger på 895 millioner kroner. Ei 420 kV-linje vil være 14,5 % dyrere. Men det er kun ei slik linje som vil møte dagens og framtidas behov for transmisjonsnett.
Kvernmos alternativ er å gå baklengs inn i fremtida. For ham handler det om å unngå at linjenettet i Finnmark får en slik kapasitet at det kan håndtere ny vindkraft av et visst omfang. Å stanse vindkraftutbygging overskygger alle andre interesser.
Enda godt at vi har en olje- og energiminister som ikke låner øre til en slik politikk.
På villspor om vindkraft og kraftlinjer i Finnmark
11
0
16.12.2023
Hans tilsvar til meg i samme avis den 14. desember (Enoksen på viddene) sår i beste fall tvil om gyldigheten av denne egenerklæringa.
Jeg har rimelig god lokalkunnskap om Finnmark. Da Kvernmo ennå gikk i knebukser, sto jeg til livet i fiskehau ved en sløyebinge på et fiskebruk i Mehamn. Som advokat har jeg hatt en rekke saker rundt om i hele fylket.
Jeg veit at Raggovidda vindkraftverk ligger i Berlevåg. Jeg har vært der. Og jeg har skrevet flere avisinnlegg hvor dette kraftverket er omtalt. Seinest 7. september i år om «Kraft og rein i Finnmark», hvor jeg skreiv følgende i Ságat:
«Vindkrafta kommer fra de fire vindparkene Havøygavlen i Måsøy kommune, Hamnefjell i Båtsfjord, Raggovidda i Berlevåg og Kjøllefjord i Lebesby.»
I innlegget som Kvernmo svarer på, kom jeg i skade for å forveksle vindparkene Raggovidda og Kjøllefjord. Det gjorde jeg oppmerksom på i en kommentar samme dag som innlegget mitt ble publisert på Nordnorsk Debatt. At Kvernmo likevel prøver å gjøre et stort poeng av denne feilen, får jeg bare ta til etterretning.
Kvernmo må gjerne meine at et vindkraftverk plassert i en tilnærma steinørken høyt til fjells vil være ødeleggende for reindrift, natur, dyr, fugler og friluftsliv. Men det er ingen faktiske forhold som gir støtte for en slik........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
