FNs rasediskrimineringskomité́ (CERD) har til oppgave å påtale alle former for krenkelse av «FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering» (ICERD); – det vil si påtale «(..) enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse (..)».

Hvert fjerde år mottar den norske stat CERDs vurdering av «den samiske situasjon» med komiteens anbefalinger om tiltak som Norge må gjennomføre, for å oppfylle «FN-konvensjonen sine standarder i politikk, lovgivning og doms- og forvaltningspraksis.»

CERD har 18 medlemmer. I perioden under Solberg-regjeringene og Støre-regjeringen har det vært utskiftinger i rasediskrimineringskomiteen. I denne perioden er Norden uten medlemmer i CERD. Medlemmene i perioden er rekruttert fra: Russland, Algerie, Kina, India, Pakistan, Tyrkia, Burkina Faso, Sør-Afrika, Niger, Togo, UK, Frankrike, Irland, Romania, Brasil, Guatemala, Columbia, USA, Jamaica, Saudi-Arabia, Mauritania, Hellas, Peru, Iran, Senegal, Sør-Afrika, Montenegro, Marokko, Qatar og Tyskland.

Har norske myndigheter og sentrale politikere gjort seg noen tanker om sammensetningen av og kompetansen om norske forhold, i rasediskrimineringskomiteen?

Med få unntak vil ikke sentrale yrkespolitikere sette seg opp mot FN. I hovedsak er det blitt slik CERD anbefaler. Nesten uten unntak vil man gjenkjenne vedtak i Sametingsrådet og tankegodset til NSR, i anbefalingene. Mer om akkurat dette, nedenfor.

Spørsmålet om norsk saksbehandling og hvilke kilder CERD forholder seg til ved utarbeidelse av sine rapporter og anbefalinger, er i lys av konsekvensene av den såkalte samepolitikken, i høyeste grad relevant, men synes ikke å fange merkbar interesse innen den politiske eliten og i riksmedia.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har en sentral rolle i kommunikasjonen mellom staten Norge og FNs rasediskrimineringskomité. LDO deltar under FN-komiteens eksaminasjon av Norge.

Men også andre ble, etter press, tildelt roller i kommunikasjonen med rasediskrimineringskomiteen. Myndighetene åpnet etter hvert for «organisasjoner å sende egne rapporter. Basert på rapportene fra staten, ombudet og organisasjoner gjennomfører FN-komiteen en muntlig utspørring av norske myndigheter før de gir skriftlige kommentarer og anbefalinger til tiltak der komiteen mener at myndighetene bør endre norsk lov eller forvaltningspraksis for å oppfylle konvensjonen», skriver LDO på sin nettside.

Sametingsrådet er en av organisasjonene som rapporterer til LDO og CERD. Den siste rapporten til Norge fra CERD ble avgitt 2. januar 2019. (Se ldo.no). Jeg trekker her frem anbefalinger fra rasediskrimineringskomiteen om tiltak, som norske myndigheter har tatt til etterretning:

Treffer tiltak for å gjennomføre den tidligere anbefalingen om rettslig anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark.

Treffer tiltak for å styrke den rettslige rammen for samenes land-, fiske og reindriftsrettigheter, og sikrer lovmessig anerkjennelse av deres fiskerettigheter.

Treffer tiltak for å gjenopprette østsamenes muligheter til å utøve tradisjonell reindrift (Skolter finnes, østsame er en NSR-skapt politisk konstruksjon)

Tar opp gjenstående saker som Sametinget har påpekt og legger til rette for en snarlig vedtakelse av Nordisk samekonvensjon.

Om sin rolle i spørsmål- og svarprosessen svarer LDO på sin nettside; – på generelt grunnlag: «Vi følger opp de anbefalingene norske myndigheter har fått fra FN». Den 19. september 2023 orienterer LDO rasediskrimineringskomiteen konkret om oppfølgingen av anbefalingene i 2019-rapporten. Det er intet i svaret fra LDO som gir håp om at Norge vil foreta en kursendring i den såkalte samepolitikken. Med mindre det skjer et under, vil Keskitalo-Solberg linjen i nordområdepolitikken videreføres frem mot år 2030.

Hvilken rolle spiller så LDO egentlig i svarprosessen? Spørsmålet er relevant. LDOs bidrag i spørsmål- og svarrunden med rasediskrimineringskomiteen i de to siste fireårs perioder, gir alene, som konsekvens, grunn til sterk uro og bekymring for demokratiet og det kommunale selvstyre.

Men LDOs sterke samepolitiske engasjement kan føres lenger tilbake i tid. F.eks. til perioden 2010–2016 da Sunniva Ørstavik var likestillings- og diskrimineringsombud. Hun gikk høyt opp på den samepolitiske banen. I et felles opprop med nordiske kolleger hevdet Ørstavik at «ratifiseringen av en nordisk samekonvensjon er et viktig steg fremover» og at «samers rettigheter er overordnet de tre landenes (Norge, Sverige og Finland) nasjonale interesser».

Ørstavik og medforfatterne av oppropet fremhever «viktigheten av at man ratifiserer en konvensjonstekst (Nordisk samekonvensjon, min merknad) som garanterer samenes menneskerettigheter». Daværende likestillings- og diskrimineringsombud mener altså̊ at etnisk og avstamningsbasert diskriminering er en menneskerettighet, og at det å tildele særlig beskyttelse og evigvarende rettigheter til en av landets minoriteter på bekostning av andre grupper i samfunnet, er et «viktig steg fremover».

Ørstaviks og hennes kollegers opplyser ikke hva det neste steg fremover blir, for likestilling og diskriminering. Erfaringsmessig blir det jo alltid et neste steg og et neste steg, og ., hvis da ikke realpolitikerne i partiene våkner og trekker i nødbremsen. Straks.

Spørsmål- og svarprosessen viser at CERD mangler kunnskaper om historien og virkeligheten i nord. Jeg finner ingen annen forklaring på dette enn at CERD i sin virkelighetsforståelse om «den samiske situasjonen» kun baserer seg på informasjon fra Urfolksavdelingen i KDD, LDO, Sametingsrådet og samepolitisk motiverte lobbygrupper. Jeg nekter å tro at FN sine ILO-medlemsland har vedtatt en konvensjon som strider imot innholdet i ICERD.

Regjeringen må nedsette et uavhengig utvalg med mandat å gjennomgå og fremme forslag på en virkelighetsorientert spørsmål- og svarprosess i Norges kommunikasjonen med CERD.

QOSHE - FN villedes til å fremme diskrimineringstiltak i Norge - Karl-Wilhelm Sirkkatromsø
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

FN villedes til å fremme diskrimineringstiltak i Norge

55 10
09.04.2024

FNs rasediskrimineringskomité́ (CERD) har til oppgave å påtale alle former for krenkelse av «FNs konvensjon mot alle former for rasediskriminering» (ICERD); – det vil si påtale «(..) enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse (..)».

Hvert fjerde år mottar den norske stat CERDs vurdering av «den samiske situasjon» med komiteens anbefalinger om tiltak som Norge må gjennomføre, for å oppfylle «FN-konvensjonen sine standarder i politikk, lovgivning og doms- og forvaltningspraksis.»

CERD har 18 medlemmer. I perioden under Solberg-regjeringene og Støre-regjeringen har det vært utskiftinger i rasediskrimineringskomiteen. I denne perioden er Norden uten medlemmer i CERD. Medlemmene i perioden er rekruttert fra: Russland, Algerie, Kina, India, Pakistan, Tyrkia, Burkina Faso, Sør-Afrika, Niger, Togo, UK, Frankrike, Irland, Romania, Brasil, Guatemala, Columbia, USA, Jamaica, Saudi-Arabia, Mauritania, Hellas, Peru, Iran, Senegal, Sør-Afrika, Montenegro, Marokko, Qatar og Tyskland.

Har norske myndigheter og sentrale politikere gjort seg noen tanker om sammensetningen av og kompetansen om norske forhold, i rasediskrimineringskomiteen?

Med få unntak vil ikke sentrale yrkespolitikere sette seg opp mot FN. I hovedsak er det blitt slik CERD anbefaler. Nesten uten unntak vil man gjenkjenne vedtak i Sametingsrådet og tankegodset til NSR, i anbefalingene. Mer om akkurat dette,........

© Ságat


Get it on Google Play