Her kan det være på sin plass å minne ministeren på at den tradisjonelle elvesamiske kulturen er beskyttet av SP artikkel 27.
Svaret fra miljøministeren til både meg og det som er gitt i Stortinget til medlem av miljøkomiteen, Lars Haltbrekken, var fra mitt ståsted med unntak av vurdering av råd for Tradisjonell kunnskap (TK), høyst forutsigbart og ikke det minste overraskende når det gjelder forslaget om å stoppe laksefiske kommende sesong.
Vi har hørt det så ofte før og her kjører Miljøministeren krisemaksimering for å oppnå sympati for streng regulering:
«Dere må beskyttes mot dere selv og forslaget fra lokalt hold fører oss til avgrunnen når det gjelder laksebestandene med 20 000 individer i vassdraget.»
Dette er mer eller mindre prikk lik det vi har fått høre fra tidligere miljøministre: Forvaltninga av lakseressursene skal utelukkende være basert på de premisser som legges av biologene i overvåkings- og forskningsgruppa (OFG).
I Tanaavtalen har vi rammene for hvordan Tanavassdraget skal forvaltes.
Det som står i Tanaavtalen om bruk av tradisjonell kunnskap og forvaltninga av alle andre arter i vassdraget som også ministeren har ansvaret for, ser vi ikke noe steder i statusrapportene fra OFG.Det er utelukkende fokus på forvaltninga av laks jf. pkt. 3 og 4 i artikkel 1 i Tanaavtalen som blir hensyntatt i årets forslag til fiskeregler
«3. Forvaltningsplanen vil være utgangspunkt for reguleringer i fisket etter laks (uthevelser av meg).
Planen skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskap om fiskebestandenes størrelse, sammensetning og forventet utvikling, samt på anvendelse av føre-var-prinsippet.
4. Reguleringene skal gjennomføres slik at forvaltningsmålene for de enkelte laksebestandene oppnås og opprettholdes over tid i samsvar med forvaltningsplanen. Statusrapportene fra OFG anser en som Miljøministerens statusrapport for Tanavassdraget.
For inneværende år er det også slik at rapporten for 2023 fra miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, ennå ikke er tilgjengelig på norsk for rettighetshaverne. Den skal foreligge på norsk i januar.
Ble litt usikker på om ordet «skandale» kan brukes når ikke rettighetshavere og har eierskap til laksebestandene får anledning til å lese rapporten fra miljøministeren på sitt eget språk som er samisk og norsk.
Jeg har lest alle statusrapportene for Tanavassdraget og jeg klarer ikke med min beste vilje å finne en eneste henvisning til TK for bestandsevalueringer for laks i rapportene.
Det er ikke uten grunn at bruk av TK er spesifikt nedfelt i artikkel 1 i Tanaavtalen at en skal bruke TK i forvaltninga sammen med biovitenskapelig kunnskap.
Er det da for mye forlangt at myndighetene oppfyller det de selv har skrevet inn i Tanaavtalen med for eksempel etablering av ei egen gruppe som skal jobbe med TK?
Når dette ikke er gjort så langt, er det ganske enkelt fordi biologene og forvaltninga ikke tror på og i stedet har valgt å fornekte at TK kan ha praktisk anvendelse i forvaltninga av Tanavassdraget.
Når vi vet at i den tiden Tanavassdraget ble lokalt forvaltet og hadde sin storhetstid, burde det ut fra resultatene av forvaltninga være en selvsagt handling å se til og forvalte Tanavassdraget etter de metodene som både sørget for gode bestander og ga liv til den elvesamiske kulturen.
At det har vært reduksjoner i laksebestandene er det heller ingen uenighet om. Den ballen kan vi legge død, men jeg ser at miljøministeren har en særdeles lemfeldig holdning til betydningen av at vi har bestander av andre arter (predatorer) som er mer eller mindre ute av kontroll på grunn av mangel på respekt for TK sin betydning for laksebestandene.
Det mest problematiske for vår oppfatning av status, er at miljøministeren gjør forvaltningsvedtak med stopp i laksefisket som forutsetter ei fullrekruttert elv før vi igjen skal få lov til å fiske laks.Her benytter man den såkalte «grunnregelen» som vi lokale rettighetshavere på både finsk og norsk side ikke ville akseptere og dermed valgte å trekke oss fra forhandlingsdelegasjonene. Den gir all makt til fiskeribiologene.
For oss som flere år på rad har stemt for et begrenset fiske i juli måned, har Ministeren avskåret oss fra å realitetsbehandle vårt forslag om begrenset fiske noen dager i juli måned etter at størstedelene av laksebestandene har migrert til de øvre deler av vassdraget.
Her bruker en i stedet hersketeknikker hvor man uten noen dokumentasjon kommer med påstand om at videre vekst i bestandene betinger at ingen laks kan fiskes.
Her har ministeren et problem som han hopper bukk over og som han kan gjøre noe med:
Laks som skal opp i vassdraget blir stående fast i laguner som oppstår i elvemunningen ved lavvann.
Det vi da registrerer er at sel som lever et beskyttet liv etter at lokalbefolkninga mistet styringa over Tanamunningen, mesker seg fritt med laks i disse lagunene før tidevannet øker slik at laksen fortsetter sin oppvandring.
Hvor er da ministeren omsorg for hver eneste laks? Forstår ministeren at her må det felles sel for at flere laks skal migrere opp i vassdraget?
Når det gjelder mer forskning, så støtter vi det, men vi trenger ikke mer forskning for å sette i gang arbeide med å kultivere elva ved desimering av bestandene av predatorer.
Her er det nok å se til at gjedder fanget i øvre deler av Anarjohka kun har marflo i magen og ingen andre byttedyr som under normale omstendigheter skulle vært til stedet.
Dette er jo også helt nødvendig for å oppfylle kravet i artikkel 1 i Tanaavtalen hvor det står:
«1. Avtalens formål er å bidra til at fiskebestandene i Tanavassdraget forvaltes på en økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig måte basert på beste tilgjengelige kunnskap, inkludert tradisjonell kunnskap, slik at vassdragets kapasitet for lakseproduksjon utnyttes og mangfoldet i fiskebestandene sikres.»
Vårt krav er at også ministeren som øverste ansvarlig for forvaltninga, må komme oss mer i møte med å være med å bære ansvaret for å få kontroll over bestandene av andre arter. Slik det er nå, skyves dette ansvaret over på den lokale forvaltninga som har begrensede ressurser til å gjennomføre denne viktige jobben.
Med andre ord, miljøministeren sitter ennå behagelig bak på tømmerstokken, mens en overlater til lokal forvaltning å bære tømmerstokken og alene gjøre jobben med å få et forpliktende program for uttak av predatorer.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
