Jeg og mine tåteflaskepattende tvillingbrødre fikk følge med pappa på ekspedisjoner til fjellvann for å sikre mat til familien. Senere har jeg vært på slike turer med tre onkler, gudfar og hans verdde, så med mine brødre og etter hvert med min kone, mine sønner, svigerdatter og barnebarn. I oppveksten plukket jeg bær med mamma, og jeg driver med slik matauk fortsatt, selv om jeg kunne kjøpt alt av mat. I dag er det få som aksepterer at dette er rester av den lokale samiske kulturen.
I dag dikter vi opp hver vår versjon av samisk kultur. Vår ordfører fremmer retten til å fiske i Nattvann, bare fordi man bor i Porsanger.
Finnmarkseiendommen (FeFo) fremholder at alle finnmarkinger sammen eier grunnen i hele fylket. FeFo vil også rasere viktige tradisjoner knyttet til fiske i finnmarkselvene. Nærhet til lakseressursen og lokal forståelse av rettigheter, skal byttes ut med at de forpaktende foreningene må åpne for medlemskap for alle interesserte i hele kommunen. Jeg har lært hos mine foreldre og min slekt, at bruk av Gorbonjávri har jeg rett til, men ikke Skáiddejávri noen kilometer unna. Jeg vet at jeg har rett til å fiske i Stabburselva, men ikke i Gorbovuonjohka, Lakselva og Børselva. Jeg har heller ikke rett til å fiske i vann som tilstøter andre bygdesamfunn. Tilsvarende systemer har jeg forholdt meg til når det gjelder vedhogst, plukking av bær og bruk av fjord og holmer.
Nå har et flertall i kommunestyret gjort et vedtak som kan frarøve mange familier rett til fortsatt reindrift i et område brukt i generasjoner. Når noen tar til motmæle, karakteriseres det som ytterliggående retorikk. Men det som er ytterliggående i denne sammenheng er at sentrale og lokale politikere ikke respekterer fortsatt rett til et levesett som bringes videre fra en generasjon til den neste. Jeg forstår hvor uhyrlig dette er for familier som bare ønsker å ta vare på sitt levesett.
Dessverre må jeg innse at min kultur har tapt kampen mot sentral vilje og lokal arroganse. Jeg er glad for at samisk ungdom tar opp kampen for elementære menneskerettigheter, men idealistisk ungdom – de skal straffes og hånes. Mens politikere som overkjører lokal rett med ignorant bruk av vestlig tankesett – de utøver bare sin selvfølgelige demokratiske rett.
Jeg er oppvokst i en idyll, med blind tro på at min familie hadde en selvfølgelig rett til det livet jeg kjente. Jeg priser denne kulturen hvor jeg fikk oppleve en menneskevennlig tilnærming til livet.
Jeg ønsker reindriftsfamiliene lykke til med å berge sin kultur. Kampen for siste rest av materielt grunnlag for samisk kulturutøvelse pågår nå. Jeg er redd for at også reindriftssamene en dag må ta farvel med sin kultur. Når flertallet i min kommune velger dem vekk, ja da har siste rest av samhold, verddevuohta, raknet. Reindriftsfamiliene er overlatt til seg selv – og til en heroisk gruppe ungdommer som ikke vil godta reglene i et spill som bare kapitalkreftene vinner på.
Sametinget ser dessverre ut til å bli inntatt av folk med samme tankesett som politikerne på Stortinget, i regjeringen og flertallet i det nye kommunestyret i Porsanger.
Farvel min kjære kultur
12
4
19.03.2024
Jeg og mine tåteflaskepattende tvillingbrødre fikk følge med pappa på ekspedisjoner til fjellvann for å sikre mat til familien. Senere har jeg vært på slike turer med tre onkler, gudfar og hans verdde, så med mine brødre og etter hvert med min kone, mine sønner, svigerdatter og barnebarn. I oppveksten plukket jeg bær med mamma, og jeg driver med slik matauk fortsatt, selv om jeg kunne kjøpt alt av mat. I dag er det få som aksepterer at dette er rester av den lokale samiske kulturen.
I dag dikter vi opp hver vår versjon av samisk kultur. Vår ordfører fremmer retten til å fiske i Nattvann, bare fordi man bor i Porsanger.
Finnmarkseiendommen (FeFo) fremholder at alle finnmarkinger sammen eier grunnen i hele fylket. FeFo vil også rasere viktige tradisjoner knyttet til........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
