«Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp» – den første setningen i Kafkas novelle Forvandlingen («Die Verwandlung», 1915) beveger alle som føler seg fanget av samfunnets begrensninger. Den omreisende selgeren, som fra den ene dagen til den andre er blitt dramatisk forvandlet, kan ikke lenger late som om han passer inn i et produktivt arbeidsopplegg eller respektabelt privatliv.

Moderne slaveri

Gregor Samsas skjebne er gitt, men hans nye og begrensende eksistens – der han må holde seg på rommet – kan også ses som å gi ham tid til ettertanke – endelig. Jean-Miguel Pire, som er forsker (ved École Pratique des Hautes Études i Paris) og skriver på fritiden, fremhever at tid til refleksjon fortsatt ikke verdsettes nok. Til tross for en historisk praksis der refleksjon – definert som ‘produktiv tilbaketrekning’ – ble assosiert med ‘intelligens og en menneskerett’, er den nye normen det antropologen David Graber kaller meningsløse jobber (bullshit jobs) – stillinger der selv tid til å spise og sove ofres for å jobbe, skriver Pire i Otium: Art, éducation, démocratie (2020): «Liv som knapt er verdig betegnelsen, blir fullstendig blodsugd av repetitive, meningsløse mikrooppgaver, oppgaver som ikke er mer enn tidsenheter og som er solgt til algoritmer som ofte er det eneste kontaktpunktet disse uheldige ansatte har», skriver Pire. Til forsvar for de overarbeidede og underbetalte konkluderer han: «Fritid, som lenge ble ansett som et aristokratisk privilegium, bør sees for hva det egentlig er: en menneskerett som kan gjøre alle i stand til å bli hovedpersonen i vårt eget liv» – Samsas dagdrøm.

Men hvordan får man tid til refleksjon når man strever med å få endene til å møtes?

Nøkternhetens verdi

Nedbemanning takler det moderne slaveriets problemer på en annen måte. En reduksjon av utgiftene – slik at man dermed trenge mindre kapital – kan potensielt resultere i en samtidig besparelse av både tid og ressurser.

Imidlertid opplever mange eksistensiell angst over store . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement

The post Å lindre eksistensiell angst appeared first on NY TID.

QOSHE - Å lindre eksistensiell angst - Sarah Waring
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Å lindre eksistensiell angst

8 0
31.03.2024

«Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp» – den første setningen i Kafkas novelle Forvandlingen («Die Verwandlung», 1915) beveger alle som føler seg fanget av samfunnets begrensninger. Den omreisende selgeren, som fra den ene dagen til den andre er blitt dramatisk forvandlet, kan ikke lenger late som om han passer inn i et produktivt arbeidsopplegg eller respektabelt privatliv.

Moderne slaveri

Gregor Samsas skjebne er gitt, men hans nye og begrensende eksistens – der han må holde seg på rommet – kan også ses som å........

© NY TID


Get it on Google Play