Regjeringen driver risikosport når de vil åpne et gigantisk, sårbart havområde for kommersiell gruvedrift. Området ligger dypt, midt i Nord-Atlanteren mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard.
I dette området med helt særegne biologiske forhold vil olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ha med seg Stortinget på å grave etter mineraler tross stor usikkerhet.
Dette kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne, i vår siste virkelige villmark, et område på størrelse med 3/4 av Norges landareal.
Hele ideen om gruvedrift i havdypet er tvilsom, ikke bare for miljøet: Man vet ikke hva havbunnen faktisk rommer, teknologien finnes ikke, og selv lønnsomheten er så usikker at selv «dyphavs-aktører» som Equinor er uinteressert.
Dypet ned til tre-fire tusen meter er en helt egen verden, faunaen er unik. Mange av artene her er fortsatt ukjente, konstaterer Havforskningsinstituttet. Mange danner særegne næringskjeder, samfunn vi ikke vet konsekvensene av å skade. Prosessene går langsomt. Mange arter filtrerer vann for næring og oksygen; fint steinstøv fra gruvevirksomhet tar fort livet av slike. Fordi vannet står stille, vil gravestøv sveve lenge og kan dekke og skade store områder. Tungmetaller og annet som virvles opp, vil sakte nå høyere vannlag og gå inn i næringskjedene der. Opphenting av mineraler kan få dette til å gå raskere.
«Gravestøv kan dekke og skade store områder.»
Mange har kritisert planen, også statens egne faginstanser: Miljødirektoratet påpeker «vesentlige kunnskapshull rundt natur, teknologi og miljøvirkninger» – og at mineralvirksomhet «vil ha betydelige og irreversible konsekvenser for det marine miljøet». Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen har liknende innvendinger. Norge kan bli første land i verden til å sette i gang med kommersiell gruvedrift på dyphavet.
Et viktig poeng er at regjeringen ber Stortinget åpne hele det enorme området – 280 000 kvadratkilometer – gjennom ett vedtak nå i høst. Etter det har ikke de folkevalgte noe de skal ha sagt.
«Jobben må gjøres bærekraftig og uten kunnskapsløst hastverk. »
Regjeringen argumenterer med at private utvinningsselskaper vil få tildelt mindre områder ad gangen, men hvorfor da åpne hele området i ett? Det er det motsatte den skrittvise fremgangsmåten man har brukt for utbygging av både vind- og olje-områder.
De overlater også til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser. Slik kartlegging er verdiløs. De får bare sjekket sin lille flekk, og finner de for eksempel mye av én art, kan de umulig vite om den er vanlig, eller om det bare er en stor ansamling av en unik art. Som Havforskningsinstituttet slår fast: Det trengs grundig kartlegging av store områder over tid.
23 land har allerede sagt nei til gruvedrift på havbunnen, med et midlertidig forbud mot både leting og utvinning i havdypet.
De vil vente til vi vet mer. Det er klokt.
Det ville også være klokt om regjeringen vil følge sin egen «mineralstrategi» for bærekraftig gruvedrift, som vi i Naturvernforbundet ønsket velkommen senest i sommer.
«Mineraler trengs, men hastverk på havbunnen er høyrisikosport.»
Mineralstrategien sier ingen ting om havbunnsmineraler: Den beskriver et helt nytt, norsk rammeverk for å drive gruver på land bærekraftig, noe vi støtter. Som den også understreker: Det haster også for både Norge og EU å få på plass bedre løsninger for resirkulering av slike mineraler.
Produsentene må pålegges å produsere slik at resirkulering og gjenbruk blir enkelt.
Vi sier altså ikke nei til gruvedrift, heller ikke nødvendigvis på havbunnen i all fremtid, men jobben må gjøres bærekraftig og uten kunnskapsløst hastverk.
«Norge kan bli første land i verden til å sette i gang med kommersiell gruvedrift på dyphavet.»
Mineraler trengs, men hastverk på havbunnen er høyrisikosport. Heldigvis er det fullt mulig å stoppe opp.
Prosessen må være trygg: Først en grundig statlig kartlegging, bli kjent med både biologiske og kommersielle verdier. Så – eventuelt – utnytt verdiene i dypet på en trygg måte. I mellomtiden:
Send forslaget om gruvedrift i havdypet i retur.
Høyrisikosport i havdypet
9
0
22.11.2023
Regjeringen driver risikosport når de vil åpne et gigantisk, sårbart havområde for kommersiell gruvedrift. Området ligger dypt, midt i Nord-Atlanteren mellom Norge, Island, Grønland og Svalbard.
I dette området med helt særegne biologiske forhold vil olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ha med seg Stortinget på å grave etter mineraler tross stor usikkerhet.
Dette kan bli det største naturinngrepet i Norge noensinne, i vår siste virkelige villmark, et område på størrelse med 3/4 av Norges landareal.
Hele ideen om gruvedrift i havdypet er tvilsom, ikke bare for miljøet: Man vet ikke hva havbunnen faktisk rommer, teknologien finnes ikke, og selv lønnsomheten er så usikker at selv «dyphavs-aktører» som Equinor er uinteressert.
Dypet ned til tre-fire tusen meter er en helt egen verden, faunaen er unik. Mange av artene her er fortsatt ukjente, konstaterer Havforskningsinstituttet. Mange danner særegne næringskjeder, samfunn vi ikke vet konsekvensene av å skade. Prosessene går langsomt. Mange arter filtrerer vann for næring og oksygen;........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
