NRKs avsløringer av den norske naturkrisa har rystet det norske folk. De viser fram svakheter i norsk naturforvaltning med fakta og formidlingsgrep det står stor respekt av.
Mange har tatt kontakt med oss i Naturvernforbundet for å uttrykke sorg, sinne og maktesløshet, men også takknemlighet over at naturkrisa endelig får plass på allmennkringkasteren.
Vi er imponert over både datajournalistikk og formidling. Vi er også stolte over at mange av våre tips og saksområder blir løftet i programmet. Det gir oss ny energi i miljøkampen.
Naturkrisa er omfattende, og det er mange flere problemstillinger som trenger vårt søkelys. Flatehogst og statssubsidiert bygging av skogsbilveier, rovdyrpolitikken, at norske havområder er blant de hardest bunntrålte i verden, taretråling, lakseoppdrett, miljøgifter, overforbruket av kraft, klær, elektronikk og andre varer, tapet av arter i kulturlandskapet når tradisjonelle gårds- og seterbruk legges ned, er alle eksempler på norske miljøproblemer som denne sterke serien kunne behandlet dypere. Det samme gjelder klimaendringenes effekt på naturmangfoldet og naturtapets effekt på klimaregnskapet.
«Mange er overrasket over at Staten ikke har bedre kontroll.»
Men tre timers sendetid er ikke nok til å behandle alle problemer. Og bildet NRK viser, er i tråd med det Naturvernforbundets lokallag opplever over hele landet: Norsk natur har dårlig rettsvern. Det er ikke noe overordnet «system» som passer på naturen. Derfor ødelegges selv svært verdifulle naturområder bit for bit, uten oversikt over konsekvensene.
Det er dramatisk.
I en kronikk på NRK Ytring kritiserer matematikkprofessor emeritus Kristoffer Rypdal Naturvernforbundet for å rose NRK. Han hevder at NRKs oppslag om 44.000 tapte naturområdene de siste 5 årene ikke er vitenskapelig nok.
Til det er det bare å si at NRK har samarbeidet med Norsk institutt for naturforskning (NINA), som er åpne med sin vitenskapelige metode. Det er også grundig vitenskapelig dokumentert at arealtap er den viktigste grunnen til at dyr, planter og insekter utryddes verden over.
«Norsk natur har dårlig rettsvern.»
NRK og NINA understreker at de 44.000 inngrepene er et minimum. Store inngrep som flatehogst og skogsbilveier er ikke med. Dette er viktig, fordi skogbrukets miljøpåvirkning stiller i en egen klasse: Konservativt estimert er hele 48.000 kvadratkilometer norsk skog flatehogget de siste 50 årene, og gammel naturskog flatehogges fortsatt. Bare bunntrål påvirker større arealer.
Oversikten fra NRK og NINA er langt bedre enn statens egen. Da Naturvernforbundet for tre år siden ønsket å vise hva slags aktiviteter som bidro til naturnedbygging i Norge, fant vi at offentlig statistikk var nær fraværende. Dermed måtte vi lage oversikten selv.
Tilsvarende skjedde da miljøorganisasjonen Sabima ønsket oversikt over hvor mye natur som er planlagt nedbygd. Gjennom samarbeid med NINA og alle landets kommuner klarte de å vise at hele 2100 kvadratkilometer natur allerede er godkjent for nedbygging.
NRK har vist at mange av de siste årenes 44.000 naturinngrep er i verdifulle naturtyper som myr, gammelskog, eikeskog, villreinområde, strandsone etc. Det samme mønsteret ser vi dessverre også i det som ligger klar for nedbygging. Heldigvis kan kommuneplaner endres, med det vi kaller planvask for naturen.
«NRK har satt søkelys på viktige utfordringer for norsk natur.»
Miljødirektoratet har reagert på funnene og slått fast at Norge verken når naturmålene eller klimamålene våre med mindre vi endrer kurs. Derfor trenger vi klarere rammer for kommunalt selvstyre, med areal- og naturnøytralitet som førende prinsipp.
Klimakonsekvensene av naturtap bringer meg til Rypdals andre ankepunkt: «at TV-programmet Oppsynsmannen ikke setter natur opp mot klima».
Her er det nok å peke på at både FNs klimapanel og FNs naturpanel understreket at de to krisene må løses i sammenheng. Nedbygging av natur er også et klimaproblem.
Dagens norske naturforvaltning, med tilnærmet ukontrollert nedbygging av både sårbar og mindre sårbar natur, fortjener oppmerksomhet og forbedring. Basert på folk flest sine reaksjoner, føler jeg meg trygg på at de fleste er enige med oss, og at mange er overrasket over at Staten ikke har bedre kontroll.
«Verdifulle naturområder ødelegges bit for bit, uten oversikt over konsekvensene.»
NRK har satt søkelys på viktige utfordringer for norsk natur. Nå som mange flere har fått se hvor ille det faktisk står til, er jeg mer optimistisk for framtiden.
Med god kunnskap om både problem og løsninger, kan vi endre verden sammen.
Men det haster.
Les også NRK avslører: 44.000 inngrep i norsk natur på fem år
Les også Naturen setter rammen for menneskelig utvikling
Les også En salig blanding
En sterk historie om natur i krise
8
18
17.01.2024
NRKs avsløringer av den norske naturkrisa har rystet det norske folk. De viser fram svakheter i norsk naturforvaltning med fakta og formidlingsgrep det står stor respekt av.
Mange har tatt kontakt med oss i Naturvernforbundet for å uttrykke sorg, sinne og maktesløshet, men også takknemlighet over at naturkrisa endelig får plass på allmennkringkasteren.
Vi er imponert over både datajournalistikk og formidling. Vi er også stolte over at mange av våre tips og saksområder blir løftet i programmet. Det gir oss ny energi i miljøkampen.
Naturkrisa er omfattende, og det er mange flere problemstillinger som trenger vårt søkelys. Flatehogst og statssubsidiert bygging av skogsbilveier, rovdyrpolitikken, at norske havområder er blant de hardest bunntrålte i verden, taretråling, lakseoppdrett, miljøgifter, overforbruket av kraft, klær, elektronikk og andre varer, tapet av arter i kulturlandskapet når tradisjonelle gårds- og seterbruk legges ned, er alle eksempler på norske miljøproblemer som denne sterke serien kunne behandlet dypere. Det samme gjelder klimaendringenes effekt på naturmangfoldet og naturtapets effekt på klimaregnskapet.
«Mange er overrasket over at Staten ikke har bedre kontroll.»
Men tre timers sendetid........
© NRK
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
