De var innkalt alle sammen.
Som perler på en snor, eller snarere et kanossagang med hver sin hale mellom bena.
Hun som ble sviktet av ektefellen. Hun som måtte gå fra kulturministerposten i tårer. Han som trakk seg etter aksjehandel. Hun som likevel ikke overlevde som utenriksminister mens verden står i brann. Hun som innrømmer feil, men fortsatt sitter ved makten.
Ettersom timene gikk og spørsmål ble besvart, ble det sterkeste inntrykket likevel dette:
Systemet har sviktet fatalt over tid. Regelverket er for dårlig. Praktiseringen for tilfeldig. Rammene for vage.
Det politiske ansvaret er ufravikelig personlig. Derfor har sakene endt som de har endt.
I fortsettelsen hviler et stort ansvar på Stortingets kontrollkomité som skal gi råd og anbefalinger til hvordan regler og rutiner kan bli bedre i fortsettelsen.
Det er å sterkt forvente at komiteen vil være tydelige i sin kritikk av de avgåtte statsrådene og konkrete i sine anbefalinger til nye regler.
Tydelige i kritikken, fordi komiteen må understreke det personlige ansvaret der det hører hjemme og svakheter i regelverket der det er på sin plass. Konkrete i sine anbefalinger, fordi det haster å få på plass regler og rutiner som er tilpasset dagens situasjon og er enkle å forholde seg til for enkeltpolitikere, deres nærstående og embetsverk.
Rent partipolitisk er det Erna Solbergs sak som er mest interessant. Selv om hun møter i høringssalen som tidligere statsminister, søker hun samme tillit igjen. Det står noe på spill i hennes sak, de fleste andre er avgåtte statsråder.
Solbergs opptreden er ikke egnet til å mildne kritikken av henne.
Et kritikk-vedtak fra kontrollkomiteen kan spille inn for hvordan Høyre som parti og henne selv vil se på muligheten til å gjenvinne tillit hos velgerne.
Samtidig skinner det hele tiden gjennom at Solberg vil eie denne avgjørelsen selv, og at det er partiet hun enn så lenge har i sin hule hånd, som skal avgjøre dette. Selv når Carl I. Hagen er dyktig nok til å se hennes svar om hypotetisk fortid i lys av en mulig fremtid.
Les også Frp-veteran vil ha Solberg-avklaring på borgerlig side: – Partiene vil måtte konkludere
Solberg ville ikke svare på om hun hadde måtte gå av som statsminister, dersom hun satt ved makten når ektemannens aksjehandel bak hennes rygg ble kjent. Det ville vært opp til partiene som utgjorde regjeringens parlamentariske grunnlag å avgjøre, svarte Solberg.
Sand om Økokrims beslutning Til større hjelp for Finnes enn Solberg
Da måtte det bety at det også er flere partier enn Høyre som må få ha et ord med i laget på om hun er egnet som statsminister i 2025, mente Hagen. Han mener også at Venstre, KrF og hans eget Frp bør drøfte dette som et selvstendig poeng.
Jo tydeligere borgerlige partier er i sin kritikk av Solberg, jo dårligere nytt er det for Høyre.
Solberg innrømmet tidlig at hun burde spurt og gravd mer om Finnes økonomiske disposisjoner. Hun sier hun er svært lei seg for at saken bidrar til å svekke tilliten til politikken og at det er alvorlig at hun har håndtert saker hvor hun har vært inhabil.
Det mest interessante med Solbergs forklaring var nettopp å komme til bunns i hvor aktiv hun har vært i sin selvstendige undersøkelsesplikt.
Det kan skyldes at den aktive handlingen, i dobbelt forstand, er noe Finnes har stått for.
Men Solberg kunne svart at hun ville trukket seg som statsminister hvis saken ble kjent da. Hun kunne vært tydeligere på at hun kunne sjekket selvangivelsen bedre i 2020. Hun kunne undersøkt aksjonærregisteret på egen kjøl.
Solbergs viktigste forklaring er at hun hadde en avtale om at ektemannen skulle varsle henne ved større endringer og justeringer av aksjeporteføljen. Når han varslet skulle hun følge sitt ansvar.
Solberg har da for alle praktiske formål gitt Finnes i oppgave å definere hva som er større endringer og dermed når han skulle varsle henne. Det har gjort henne som statsminister dårligere i stand til å følge sine plikter og ansvar som politiker.
Hun virker ofte opptatt av andre og skriver ikke seg selv og sitt eget ansvar for å agere i for stor grad inn i fortellingen.
Solbergs opptreden i komiteen er ikke egnet til å mildne kritikken av henne.
Høyres Peter Christian Frølich leder kontrollkomiteen som tirsdag satt i 12 timers høring om regjeringers arbeid med habilitet. Det er ventet at komiteen leverer sin innstilling med konklusjoner før jul.
Spørsmålet er bare hvor mange og hvilke borgerlige partier som blir med på kritikk-formuleringene i komiteens innstilling.
Solberg forklaring viser samtidig hvor tilfeldig det er at man «utarbeidet et prinsipp» om at statsråder skulle selge eller fryse sine aksjer ved tiltredelse, eller la forvaltningen skje av noen andre. Da tenkte man ikke på nærstående. Spesielt for ektefeller som lignes sammen virker det rart.
Nå sier Solberg at innsyn i aksjehandelskontoer og nye regler for aksjonærregisteret og åpenhet må vurderes.
Tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen ville først og fremst rydde i saken sin og det hun frykter er et etterlatt inntrykk av en betydelig grad av villet regelbrudd fra hennes side.
Trettebergstuen sa at hun aldri var blitt advart, med en slik tydelighet en advarsel må forstås, av departementsråden i kulturdepartementet. Dette kan ikke forstås som noe annet enn en kritikk av hvordan statsminister Støre håndterte avgangen hennes. Hun mente dette har gjort avskjeden mer belastende.
Han begrunnet den med at hun ved flere anledninger hadde foreslått navn hun var inhabil i forhold til og at dette hadde skjedd etter advarsler fra embetsverket.
Trettebergstuen beklaget utnevnelsen av Bård Nylund. Mente hun ikke var inhabil i saken med Renate Larsen, og understreket for komiteen at det ikke ble foretatt utnevnelse av Tina Stiegler. Sistnevnte forslag ble stoppet, blant annet fordi et annet departement reagerte.
Sand om Trettebergstuens sak I gode venners lag
Det kan virke som om denne reaksjonen er litt tilfeldig. At hun ikke blir advart av embetsverket er i beste fall formildende for henne, men gir ikke et bedre bilde av systemet.
Hennes forsøk på grenseoppgang ved å foreslå en person, vurderer en person og utnevne en person fremstår uryddig. Hennes beskrivelse av hva som har vært vanlig praksis i departementet er omstridt i det politiske miljøet.
Både Trettebergstuen, Huitfeldt og Moe mener opplæringen av statsråder er for dårlig.
Det handler for mye om konklusjon, for lite med prosess, mente Trettebergstuen. Dette må åpenbart bli bedre.
Ola Borten Moe var den av de innkalte som var tydeligst på hva dette i bunn og grunn handler om: Habilitet og ansvar er først og fremst et spørsmål om tillit, mer enn formaliteter og formell juss, understreket han.
Les også Tonje Brenna: – Jeg har håndtert habilitet for sent og for dårlig
Han mener det ikke er mulig for statsråder og ektefeller å sitte på enkeltaksjer og at bevisstheten i systemet ikke er god nok.
Anniken Huitfeldt kalte ektefellers aksjeinnehav for en blindsone i politikken. Hun mente også at embedsverket på statsministerens kontor burde se på disse sakene med en ydmyk holdning.
Det er nettopp derfor det er avgjørende viktig at utbyttet fra disse sakene nå blir et tillitsvekkende regelverk som er lett å følge på lik måte i alle departement.
Disse sakene har avdekket alvorlige brister.
Samtidig er det en balansegang.
Det er et ønske om bred rekruttering til politikken, men aksjehandel for statsråder, ektefeller og andre nærstående er vanskelig. Er reglene strammet nok inn? Hvem skal det gjelde for? Hvordan skal det opplyses og rapporteres og ikke minst læres opp.
Alt dette må tas tak i.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
visit website
