Det er alvorsrynkenes måned.
Forrige uke sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at vi må være forberedt på at konflikt kan bryte ut i Norge.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er farligere for landet vårt.
Før helgen setter han og statsministeren seg på flyet til den store sikkerhetskonferansen i München.
Neste uke er det toårsdag for fullskalainvasjonen av Ukraina.
Dette er måneden for å ta inn over seg at noe er endret for all overskuelig fremtid. Verden er mer usikker og mer uforutsigbar. Det er farligere rundt oss.
Det vil påvirke Norge også. Det må få konsekvenser for alle valg vi gjør i årene som kommer. Det vil koste penger og tid og politisk klokskap.
Nyhetssak: E-tjenesten: Mener Russland er i ferd med å tvinge til seg overtak i Ukraina
Russlands krig i Ukraina er noe mer enn bare det. Med Kina, Nord Korea og Belarus på laget kjemper Putin en kamp mot Vesten, demokratiet og den verdensorden som har hatt overtaket de siste tiårene. Diktaturet har ikke hatt vekstvilkår. Nå er det endret.
For mange av oss har demokrati, ytringsfrihet, stabilitet og fremgang preget hele vår levetid. Nå kreves en annen våkenhet. Trusselbildet er mer alvorlig enn på flere tiår.
– Utviklingen har dessverre gått i feil retning. Det er en farligere situasjon nå enn det var i starten av 2023, sier sjef Nils Andreas Stensønes i den norske etterretningstjenesten.
Det finnes ingen konkret trussel mot Norge. Det er ikke akutt fare for krig i Norge nå.
Stemningsskiftet ligger i at det presser seg frem et men.
Et men som ikke skal avle frykt, panikk og dårlige beslutninger.
Et men som krever lederskap, klokskap, våkenhet, oversikt og kunnskap.
Også i Norge.
Blir det krig i Norge? Det er ikke lenger et konspiratorisk spørsmål.
Krig er ikke bare stridsvogner i gatene, flyalarm og bombetokt. Krig, i en videre forstand, kan være destabilisering som å påvirke opinion og kutte energiforsyning. Det kan være nett-aktivitet eller informasjonsinnhenting. Norge kan påvirkes og skades på mange andre måter enn det første du ser for deg når du ser ordet krig og Norge i samme setning.
Les også Krig ser også sånn ut
En ny sikkerhetspolitisk tidsalder vil påvirke norsk politikk på en rekke områder.
Vi bruker allerede 15 milliarder kroner årlig i direkte støtte til Ukraina gjennom Nansenprogrammet frem til 2027.
Vi må tenke nytt om organisering og dimensjonering av forsvaret vårt. Det arbeidet er allerede i gang med omfattende samtaler på Stortinget, allerede før regjeringen presenterer sitt forslag til langtidsplan for forsvaret.
Målet er et bredt forlik om de langsiktige prioriteringene for forsvaret. Politikk som vil stå seg over tid, uavhengig av den til enhver tid sittende regjering. Samtidig vil dette også inneholde kontroversielle tema som basepolitikk og økt utenlandsk militæraktivitet på norsk jord, som vil være mer omstridt.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «EKSTRAEPISODE: Hvorfor mer bråk om Trond Giske nå?».
Både våre venner og fiender tenker nytt. Russland ruster veldig opp. Nato utvides og vi må bidra med penger og materiell langt utenfor egne grenser og egne operasjoner enn vi er vant med og dimensjonert for.
Derfor vil dette koste. I skattepenger. I hva politikere må bruke tid på. Og hvilke premiss samfunnsdebatten må legge til grunn.
Statsministeren har i lang tid snakket om at forsikringspremien har økt. Fredsgevinsten, kaller man det. Vi har over tid rustet ned og kunne bruke tid og penger på andre ting enn frykt og forsvar. Nå vil det snu tilbake til en situasjon som på noen måter kan minne om en kald krig.
Skal vi bruke mer penger på forsvaret, vil vi måtte bruke mindre penger på andre ting. Det vil kreve mye av valgløfter, samfunnsdebatt og budsjettprioriteringer i årene som kommer.
Les også Støres Russland-hodepine
Situasjonen i Ukraina er forverret fra i fjor. En løsning på konflikten er ikke innen rekkevidde. Det vil kreve mye av Nato og Vesten i mange år fremover. Russland ser på dette som en utmattelseskrig. Russland har personell, materiell, penger og ammunisjon til å fortsette nærmeste i det uendelige. Vesten må klare å stå imot.
Søndag hevdet den republikanske presidentkandidaten Donald Trump at han har truet et annet Nato-land om at USA ikke ville beskytte land som ikke betalte for seg. Både president Biden og Natos generalsekretær Stoltenberg har reagert kraftig på uttalelsen.
Det er nettopp slike forhold som gir Putin grunn til å satse på en langsiktig utmattelseskrig hvor Vesten ikke står samlet og den innenrikspolitiske kostnaden for store militære utgifter i andre land blir for stor.
Kina og Russland vil begge være stormakter og avgjørende aktører i Arktis. Det er derfor vår nordområdepolitikk kanskje er det viktigste vi gjør sikkerhetspolitisk. Strategisk øker temperaturen når isen smelter og nye fraktruter blir mulige. Norge har en viktig rolle på Svalbard.
Norge har de siste årene brukt store penger på nye jagerfly. Det er navet i forsvaret av landet vårt. Men akkurat nå kan det synes som om hjernene våre er viktigere enn jagerflyene.
Det har noe å si at et samfunn kan tenke på det utenkelige og planlegge for det uforutsigbare. Uten at frykt og panikk får råde. Fellesskap og tillit har alltid stått sterkt i vårt lille land. Beredskap er et myndighetsansvar, men også et personlig anliggende.
Etter 22. juli snakket Jens Stoltenberg som da var statsminister i Norge om «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet».
Og «aldri naivitet».
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Mer lønn, mobilforbud og unge konservative».
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
visit website
