Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (Rødt)
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Nestleder i Unge Venstre, Hans Jacob Huun Thomsen, mener jeg har frekkhetens nådegave fordi jeg er kritisk til NHOs tiggerferd for å få statlige subsidier til det såkalte grønne skiftet.
For Thomsen lyder det hult når en sosialist som meg er kritisk til å dele ut milliarder av skattekroner til private konsern. Er ikke Rødt tross alt blant de fremste tilhengerne av såkalt statlig næringspolitikk?
Men problemet til Unge Venstre er at de ikke forstår hva vår politikk går ut på.
Rødt er nemlig ikke tilhengere av de rause grønne subsidiene som blant annet Venstre har ivret sånn for de siste årene. Skal staten spille en aktiv rolle i det grønne skiftet, er det ikke som juniorpartner for big business.
Hvis skattebetalerne skal ta risiko gjennom aktiv statlig næringspolitikk, må skattebetalerne også sitte igjen med gevinsten. Det kan bare skje gjennom eierskap.
Derfor sier vi nei til dagens subsidiepolitikk, men ja til at staten skal sikre seg kontroll over samfunnskritiske virksomheter som for eksempel Equinor (som tidligere var hundre prosent statseid under navnet Statoil). Særlig næringer som baserer seg på naturressurser bør være på fellesskapets hender.
Det er ingen grunn til at private, ofte utenlandske eiere, skal tjene seg rike på norsk natur. Og det er i alle fall ingen grunn til at skattebetalerne skal subsidiere denne typen virksomhet.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
For Rødt har det heller aldri vært noe poeng at staten skal være så stor som mulig.
Det er riktig at vi vil bygge ut velferden og at vi er tilhengere av at kommandohøydene i økonomien skal være under demokratisk kontroll. Men vi har aldri vært tilhengere av ideen om at enhver krone som ikke er i statskassen er på avveie.
Se bare på strømpolitikken vi har ført. I stedet for å støtte en politikk der offentlig kraftselskap får håve inn superprofitt fra folk og bedrifter, har vi gått inn for en makspris på 50 øre kWt. Vi mener ganske enkelt at det er bedre med lave strømpriser enn noen ekstra titalls milliarder i statskassen.
Det er fordi vi i motsetning til Venstre ikke ser poenget med en rik stat dersom vi får et fattig folk.
I den moderne kapitalismen handler det meste om å få et sugerør ned i statskassen. Se bare på velferdsprofitørene, som kan ta ut milliarder i profitt direkte fra våre skattekroner.
Eller se på Freyr, som skulle bygge batterifabrikk i Mo i Rana. Selskapet fikk betydelig offentlig støtte, men har ikke produsert et eneste batteri. Derimot har ledelsen hentet ut millioner i lønn og bonuser, mens den ene eieren har stukket av til Sveits for å unndra seg skatt.
Eller ta det såkalte havvindeventyret, som Thomsens parti Venstre heier så entusiastisk fram. Bare på ett eneste havvindfelt, Sørlige Nordsjø II, skal skattebetalerne stille opp med 30 milliarder kroner i subsidier til private firma. Her snakker vi altså om kraftproduksjon som selv sjefen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Kjetil Lund, tviler på om noensinne blir lønnsom.
Det er store penger rett i dass, og det såkalt liberalistiske partiet Venstre er med på å trekke ned. Rødt, derimot, motsetter seg dette subsidiesluket og sier nei til havvind.
Gjennom de siste årene har fellesskapet gang på gang stilt opp med store subsidier til næringslivet. Da Venstres Iselin Nybø var næringsminister ble det for eksempel delt ut milliarder på milliarder i koronastøtte. Bidragene ble gitt nærmest uten noen form for kontroll.
I ettertid vet vi at store penger havnet i firma som uansett gikk med overskudd. Utenlandske selskap som Louis Vuitton kunne fylle luksusveskene sine med skattepenger og ta dem ut av Norge uten at Nybø foretok seg noe som helst.
Har Venstre lært noe av denne fadesen, eller står partiet klar til å dele ut nye subsidier for å gjennomføre det såkalte grønne skiftet?
Er det én ting jeg har lært som politiker er det å holde godt på lommeboka når en næringslivsleder kommer på besøk. Hvis næringslivslederen i tillegg har med seg en PowerPoint med FNs bærekraftsmål, ja da er det bare å løpe.
I tida som kommer skal vi gjennomføre betydelige investeringer i ny industri i Norge. Da er det avgjørende at vi som er folkevalgte ikke er naive i møte med private konsern som bare vil kare til seg av fellesskapets midler. Det er nemlig ikke grønt alt som glimrer.
Store penger går rett i dass
7
6
19.01.2024
Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (Rødt)
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Nestleder i Unge Venstre, Hans Jacob Huun Thomsen, mener jeg har frekkhetens nådegave fordi jeg er kritisk til NHOs tiggerferd for å få statlige subsidier til det såkalte grønne skiftet.
For Thomsen lyder det hult når en sosialist som meg er kritisk til å dele ut milliarder av skattekroner til private konsern. Er ikke Rødt tross alt blant de fremste tilhengerne av såkalt statlig næringspolitikk?
Men problemet til Unge Venstre er at de ikke forstår hva vår politikk går ut på.
Rødt er nemlig ikke tilhengere av de rause grønne subsidiene som blant annet Venstre har ivret sånn for de siste årene. Skal staten spille en aktiv rolle i det grønne skiftet, er det ikke som juniorpartner for big business.
Hvis skattebetalerne skal ta risiko gjennom aktiv statlig næringspolitikk, må skattebetalerne også sitte igjen med gevinsten. Det kan bare skje gjennom eierskap.
Derfor sier vi nei til dagens subsidiepolitikk, men ja til at staten skal sikre seg kontroll over samfunnskritiske........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
