Kirsti Bergstø
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Gatene glitrer, gule lys varmer og butikkene river i pepperkaker mens du handler. Det er så mye fint med jula. Men det er også den tida i året vi ofte minnes på hvor krevende det er å være menneske.
I slutten av tenåra søkte jeg mot puben når julekvelden seig på. Det var kjærkomment, for hjemme hos min mor, der alle barndommens julefeiringer hadde vært som i en levende drøm, var det en som mangla.
Jula blei aldri den samme etter at min far gikk bort.
Når en du elsker mangler ved bordet og aldri vil sitte der igjen, nytter det ikke om ribbesvora er aldri så sprø.
Jeg ga en lang klem til mor og dro på puben for å puste. Juleglede fyller innsida med fløyel, mens julesorg er fullstendig utmattende.
Kirsti Bergstø, partileder i SV, er en av flere partiledere som vil skrive i Nettavisen fremover.
Bergstø er sosialarbeider av yrke og kommer fra Nesseby i Finnmark.
Denne feststemte familiehøytida rører ved mye i oss. Det er ikke alle forunt å ha en barndom med djup kjærlighet, latter og lek, slik jeg hadde. For noen unger er jula den verste tida av alle. Familiefanga med fyll og vold. Sånne minner sitter hardt i og velter opp når høytida nærmer seg.
Ifølge Unicef Norge er det 600.000 her i landet som gruer seg til jul. Det kan det være mange grunner til, men en stor andel er barnefamilier og folk med dårlig råd.
Jula forsterker forskjeller.
Forventningene er størst blant de minste. Det er lett å føle seg utilstrekkelig når økonomien ikke strekker til. Når matkøene over hele landet øker, dyrtida tynger og flere sliter med høye regninger og renter, er rommet for gaver og god mat skrekkelig trangt.
Undersøkelsen viser også at situasjonen ute i verden preger forholdet vårt til jula. Krigene i Ukraina og Gaza går inn på folk. Naturlig nok, vi er jo mennesker. I Jesu fødeby, Betlehem, er jula nå avlyst.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Det er noe dobbelt med jula. Den er så innmari fin, sår og stressende på samme tid.
For mange er det et salig kaos å få orden på reingjøring, gaver og å rekke over juleavslutninger og julebord, samtidig som det ofte tetter seg til på jobb.
For andre surres dagene inn i hverandre til den er over. Som når man satt i baksetet som barn og kneip øynene halvveis igjen i det bilen kjørte forbi lyktestolper i mørket og lyset fra den ene liksom bare glei over i den andre.
I alt det doble vil jeg slå et slag for det enkle: har du ikke nok til mat, klær og utgifter til vanlig, er det rett og slett vanskelig å stelle i stand til fest og høytid.
Jula hadde ikke forsterka de økonomiske forskjellene, om de ikke var der alle de andre dagene i året også.
Fattigdom og rikdom speiler hverandre. Om rikdom var mer rettferdig fordelt, ville også julegleden være jevnere fordelt. Svaret er enkelt, men krevende.
Julenissen kan ikke sikre velferd og trygghet, det må politikken gjøre.
Nå er det lenge siden jeg søkte mot puben på julaften. Tida leger alle sår, er det vel noe som heter. Og med tida endrer livet seg.
For ti år siden bar jeg barnet mitt til dåp nettopp på julaften. Det var egentlig litt tilfeldig, men det var jo en dag familien skulle være samla og mange skulle i kirka uansett. Presten dro fram trekkspillet og ungene fikk danse i den vakre, gamle kirka, fullsatt av festkledde folk.
Da jeg fikk barn, kom også min egen barndoms juleglede fort tilbake. Og gleden over det aller fineste med juletida, nemlig å være sammen. Det er derfor det blir så sårt når noen mangler.
Jeg søkte mot puben på julekvelden
9
9
21.12.2023
Kirsti Bergstø
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Gatene glitrer, gule lys varmer og butikkene river i pepperkaker mens du handler. Det er så mye fint med jula. Men det er også den tida i året vi ofte minnes på hvor krevende det er å være menneske.
I slutten av tenåra søkte jeg mot puben når julekvelden seig på. Det var kjærkomment, for hjemme hos min mor, der alle barndommens julefeiringer hadde vært som i en levende drøm, var det en som mangla.
Jula blei aldri den samme etter at min far gikk bort.
Når en du elsker mangler ved bordet og aldri vil sitte der igjen, nytter det ikke om ribbesvora er aldri så sprø.
Jeg ga en lang klem til mor og dro på puben for å puste. Juleglede fyller innsida med fløyel, mens julesorg er fullstendig utmattende.
Kirsti Bergstø, partileder i SV, er en av flere partiledere som vil skrive i Nettavisen fremover.........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
