Jan Petter Sissener

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

I fjor var det visst lite vann og krigen i Ukraina som ga høye strømpriser. Nå renner vannmagasinene over, og det er igjen høye strømpriser.

Folk har all grunn til å føle seg lurt.

Strømprisen beveger seg som en jojo mens politikerne skylder på været, krigen i Ukraina og alt annet for ikke å ta ansvar. Samtidig ødelegges både folks økonomi og arbeidsplasser.

– Det er ikke markedskreftene som herjer, det er Vladimir Putin som herjer i Europa, hevdet Jonas Gahr Støre på Arendalsuka i 2022.

Høyres Nikolai Astrup har på sin side ment at alt kunne løses bare det ble bygget ut tilstrekkelig med havvind og det fort.

– Størst potensial er det innenfor havvind. Det er mulig bygge ut tilsvarende 20 TWh innen 2030, sa Astrup til Finansavisen i januar i fjor.

Svært lite tyder på at dette kommer til å skje, og utfordringene i strømmarkedet består.

Blant de ledende politikerne er det først og fremst prat og lite annet.

Strømprisen skaper ikke bare høye kostnader, den skaper også veldig stor usikkerhet.

Usikkerheten er skadelig. Den gir bekymringer om fremtiden, og gjør at alle blir mer forsiktige. Alle må sette litt ekstra til side for å kunne møte det som måtte komme.

Dermed vil både husholdninger og bedrifter bruke litt mindre enn de ellers ville og kunne.

Resultatet blir mindre aktivitet, mindre investeringer og færre arbeidsplasser. Usikkerheten skaper dermed dårligere tider og dårligere økonomi både for den enkelte og landet som helhet.

Jan Petter Sissener er tidligere aksjemegler og nå porteføljeforvalter, med lang erfaring fra finansbransjen. Sissener har hatt sjefsposisjoner i flere meglerhus i Norge og er nå administrerende direktør, porteføljeforvalter og hovedeier i Sissener AS.

Jojo-strømprisene er ikke skadelige bare for dem som bruker strøm. Usikkerheten er like skadelig for dem som lager strømmen, strømprodusentene.

Massiv satsing på vind og solenergi er mye av årsaken til usikkerheten. Dette er væravhengig strøm, der produksjonen svinger voldsomt avhengig av om vinden blåser eller solen skinner.

Samtidig følger strømforbruket et motsatt mønster.

Strømforbruket er høyest når det er kaldt, vindstille og lite sol.

En av de mer absurde konsekvensene av dette er at strømprisene faktisk kan bli negative.

Altså at man må betale for å bli kvitt strømmen i perioder det produseres for mye.

Dette er ikke lenger en teoretisk mulighet, men har allerede skjedd. I Norge var det først negativ strømpris en kort periode i mai i år, og deretter under ekstremværet «Hans» i august.

Ser man bort fra nettleie og andre påslag på strømregningen, innebærer negativ strømpris at man får betalt for å bruke strøm. Det høres fint ut når strømregningen skal betales, selv om det ikke akkurat oppfordrer til energisparing.

Verre er det for dem som har fått høre at det var lurt å investere store beløp i solceller. Om ikke bruk av mye penger på investeringen er nok, så må det betales for å bli kvitt overskuddsstrøm i tillegg.

Og som sagt.

Det er når solen skinner behovet for strøm er minst.

Oppi alt dette fortsetter politikerne ufortrødent med det grønne skiftet. Alt skal elektrifiseres, ny «grønn» kraftkrevende industri skal fremmes med store subsidier, og det skal bygges voldsomt med ny vindkraft.

Regjeringens mål om å redusere norske klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 i forhold til utslippene i 1990 står fast.

På de første 32 årene som har gått siden 1990 har Norge klart å redusere utslippene med under fem prosent.

Resten, altså rundt 50 prosent utslippsreduksjon, skal visst tas på de litt over seks årene som er igjen frem til 2030.

Og dette mener regjeringen fortsatt at den skal klare.

Akkurat det sier ikke lite om den totale mangelen på bakkekontakt blant dem som styrer i regjeringskvartalet.

De som har investert i solceller på taket og fått negative strømpriser har blitt lurt.

Men det såkalte grønne skiftet trenger veldig mye større investeringer enn det.

I næringslivet vet folk at man kan bli lurt hvis man ikke passer på.

Derfor biter ikke investorer på prat om hvor fint og fremtidsrettet grønt skifte og klimamål er når det skal investeres.

For dem som skal investere er det kalde fakta og realistiske regnestykker som teller.

Status nå er at usikkerheten er enorm.

I det ene øyeblikket er strømprisen flere kroner per kilowattime. I det neste er prisen negativ, for så brått å bli flere kroner igjen.

I tillegg er politikken med avgifter, skatt på kraftproduksjon, strømstøtteordninger, subsidier til store investeringer og andre «virkemidler» i det blå.

Ingen aner hvordan dette ser ut om ett, tre eller ti år.

Forbrukerne er allerede blitt lurt. Næringslivet er på vakt mot å bli lurt. At investeringer i energiproduksjon i tillegg er svært store og langsiktige investeringer, gjør selvsagt ikke dette noe lettere.

Derfor er det ingen som nå ukritisk kaster penger inn i det grønne skiftet, uansett hvor rosenrødt politikerpratet er.

Dette ser vi også på børsen, der mange grønne aksjer har kollapset de siste to årene.

Har du en mening om denne saken eller noe annet? Send inn et debattinnlegg her.

Alle innlegg blir lest og vurdert. Forventet responstid er 1-2 dager.

Husk å legge ved portrettfoto med bildekreditering, navn og tittel og lenker til forskning og artikler du henviser til.

Vennlig hilsen debattredaksjonen i Nettavisen.

Men ingenting av dette ser ut til å gjøre inntrykk på statsminister Jonas Gahr Støre og gjengen hans.

Selv om Støre nå flyr høyt og lavt for å redde Gaza, som er en annen umulig oppgave for den norske regjeringen, så bruker han resten av tiden på å tviholde på urealistiske klimamål.

Da klimamålene var tema under valgkampen tidligere i høst, var Støre den eneste partilederen som mente at Norge er på god vei mot å nå klimamålene for 2030.

Det sier sitt.

I tillegg til at folk har blitt lurt om at strømprisene skyldes været, så blir det altså stadig klarere at også klimamålene er bare lureri.

Men nå er det snart nok. Det er på tide å sette fingeren i jorda. Folk er lei, og det går på tilliten løs.

Om Støre selv måtte lure, så er det slikt som dette som forklarer at partiet han styrer nå i november fikk tidenes nest laveste oppslutning på målingen til TV 2.

Vi andre er derimot lei av alt lureriet.

Folk liker ikke å bli strømlurt.

QOSHE - Strømkrisen: − Folk har all grunn til å føle seg lurt - Jan Petter Sissener
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Strømkrisen: − Folk har all grunn til å føle seg lurt

7 0
11.11.2023

Jan Petter Sissener

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

I fjor var det visst lite vann og krigen i Ukraina som ga høye strømpriser. Nå renner vannmagasinene over, og det er igjen høye strømpriser.

Folk har all grunn til å føle seg lurt.

Strømprisen beveger seg som en jojo mens politikerne skylder på været, krigen i Ukraina og alt annet for ikke å ta ansvar. Samtidig ødelegges både folks økonomi og arbeidsplasser.

– Det er ikke markedskreftene som herjer, det er Vladimir Putin som herjer i Europa, hevdet Jonas Gahr Støre på Arendalsuka i 2022.

Høyres Nikolai Astrup har på sin side ment at alt kunne løses bare det ble bygget ut tilstrekkelig med havvind og det fort.

– Størst potensial er det innenfor havvind. Det er mulig bygge ut tilsvarende 20 TWh innen 2030, sa Astrup til Finansavisen i januar i fjor.

Svært lite tyder på at dette kommer til å skje, og utfordringene i strømmarkedet består.

Blant de ledende politikerne er det først og fremst prat og lite annet.

Strømprisen skaper ikke bare høye kostnader, den skaper også veldig stor usikkerhet.

Usikkerheten er skadelig. Den gir bekymringer om fremtiden, og gjør at alle blir mer forsiktige. Alle må sette litt ekstra til side for å kunne møte det som måtte komme.

Dermed vil både husholdninger og bedrifter bruke litt mindre enn de ellers ville og kunne.

Resultatet blir mindre aktivitet, mindre investeringer og færre arbeidsplasser. Usikkerheten skaper dermed dårligere tider og dårligere økonomi både for........

© Nettavisen


Get it on Google Play