Jan Petter Sissener
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Ingen kan leve med at Norge sender en skandalisert politiker til Washington. Stortinget kan heller ikke leve med en statsråd som misbruker sin makt til å feilinformere de folkevalgte om politisk korrupsjon.
Likevel legger statsminister Støre sin beskyttende hånd over både Anniken Huitfeldt og Tonje Brenna.
Jan Petter Sissener er tidligere aksjemegler og nå porteføljeforvalter, med lang erfaring fra finansbransjen. Sissener har hatt sjefsposisjoner i flere meglerhus i Norge og er nå administrerende direktør, porteføljeforvalter og hovedeier i Sissener AS.
«Brenna må gå.»
«Huitfeldt bør bli FAU-leder.»
Jo da, dette hadde lett blitt plakater i et LO-tog 1. mai, hadde det handlet om alt annet enn Det norske Arbeiderparti. Nylig har vi sett maktens bakside i «Makta» på NRK med både latter og avsky. «Makta» minner mye om DDR, hvis noen husker det.
Jonas Gahr Støre, med sin fornemme franske utdannelse, viderefører tyngre enn noen gang den triste metode. Den handler om å gi fanden i demokratiet hvis det gagner enkeltpersoner.
La det være sagt med en gang; så høyt som mulig.
Enhver politiker kan og bør erstattes hvis politikeren ikke følger demokratiske spilleregler.
Brenna gjør det ikke, ei heller Huitfeldt, fordi:
1. Ingen av dem har folkets tillit.
2. Begge har posisjonene sine bare fordi statsminister Støre personlig holder sin beskyttende hånd over dem.
Tillit er kjernen i folkestyret.
De som er satt til å styre over oss kan gjøre det fordi de har fått vår tillit gjennom frie valg. Ingen visste dette bedre enn Arbeiderpartiets landsfader Einar Gerhardsen.
Hans nå snart hundre år gamle bok «Tillitsmannen» brukes fortsatt aktivt i LO.
«En som har fått tillitsverv i en arbeiderorganisasjon – enten det er i et parti eller fagforening, i et fagforbund, en partiavis, et kommunestyre eller Stortinget – er ikke lenger noe alminnelig privatmenneske. Alt det han gjør, av godt eller vondt, svekker eller styrker arbeiderbevegelsen.
De alminnelige mennesker er nå engang slik at de ofte dømmer en bevegelse etter den måten bevegelsens talsmenn og tillitsmenn opptrer på. En god tillitsmann må derfor under alle forhold, i sin private som sin offentlige opptreden, huske sitt ansvar og sine forpliktelser overfor den organisasjonen og de kamerater som har valgt ham», har Gerhardsen skrevet i «Tillitsmannen».
For vår nåværende statsminister synes Gerhardsens forståelse av tillit å være helt fjern.
I Støres verden er det personlig tillit til dem rundt ham som betyr alt. Derfor plasserer han den ene damen sin i Washington, mens den andre får beholde plassen i regjeringen til tross for at hun åpenbart har løyet for Stortinget.
Og siden Støre er den eneste som har tillit til dem, kan han også i mye større grad styre og kontrollere venninnene sine.
Fordi både Brenna og Huitfeldt har mistet det maktgrunnlaget folkets tillit innebærer, er de begge desto mer avhengige av statsministerens personlige tillit.
Dette vet Støre, dette vet Brenna og dette vet Huitfeldt.
For Støre er dette selve styringsmetodikken. Han omgir seg med medarbeidere andre har liten tillit til, slik at han selv kan utøve desto sterkere makt over dem.
Dermed blir Støres tillit et viktigere mål enn folkets tillit både for Brenna og Huitfeldt når de utøver sin makt. Støres beste går foran folkets beste.
«Jeg redder posisjonen din mot at du alltid gjør som jeg sier», er oppsummeringen av dette.
Dette er selve kjernen i politisk korrupsjon. Det er personlige fordeler i bytte mot politiske handlinger.
Politisk korrupsjon er «misbruk av offentlig makt for å oppnå privat eller politisk vinning.»
Støre kan snart feire 10-årsjubileum som partileder, selv om han er mannen som har klart å ødelegge Arbeiderpartiet fullstendig. Under hans ledelse har oppslutningen falt fra 40 prosent i 2015 til ned mot 15 prosent på de dårligste enkeltmålingene nå.
Av samme grunn som han holder Brenna og Huitfeldt inne i varmen, gjør Støre alt han kan for å holde Trond Giske utenfor.
Trond Giske bygger nemlig opp tillit hos folket, men lar seg ikke korrumpere av Støre.
Fremskrittspartiet fremmet mistillitsforslag mot Tonje Brenna. Det er helt på sin plass.
Stortinget kan ikke leve med å bli feilinformert, eller regelrett løyet for, av regjeringen. Løgn er bevisst feilinformasjon, og det er all grunn til å tro at Brenna visste hva hun gjorde.
Stortingsrepresentantene er våre tillitsvalgte, og Stortinget er den øverste statsmakten. Løgn er det motsatte av tillit.
Derfor er det helt avgjørende for demokratiet at regjeringsmedlemmer forteller sannheten til Stortinget. Hvis statsministeren velger å holde sin hånd over en statsråd som ikke forteller sannheten, må hele regjeringen gå.
At det hele bærer så sterkt preg av politisk korrupsjon, gjør det bare verre. Derfor er det åpenbart at Brenna må gå.
Jonas Gahr Støre har allerede ødelagt Arbeiderpartiet. Han skal ikke få lov til å ødelegge demokratiet.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
