Jan Petter Sissener
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Onsdag morgen fremla finansminister Trygve Slagsvold Vedum nok et forslag til nye skatteregler for å tukte dem som skaper verdier og viktige arbeidsplasser.
Eller mer presist for å hindre at de flykter utenlands.
Forslaget til såkalt exit-skatt innebærer at de som flytter fra landet må betale skatt av urealiserte gevinster innen 12 år.
Hensikten med lovforslaget synes å være at de som har skapt verdier her til lands skal låses fast.
I stedet for å gjøre det attraktivt å være her, er medisinen altså å gjøre det mindre attraktivt å flytte.
Eller flykte fra de norske skattene er det kanskje mer treffende å si.
Skatteflukt til Sveits, dit en lang rekke rike nordmenn har flyttet de siste to årene, er bakgrunnen for forslaget.
Argumentet er at ingen skal kunne stikke fra skatteregninger på urealiserte gevinster, det vil si verdistigning på eiendeler som aksjer, eiendom og annet, som ikke er solgt ennå.
Dette kan jo høres tilforlatelig ut, men er i virkeligheten svært problematisk. Dette rokker ved landets økonomiske grunnvoll.
Et åpenbart problem er at den som flytter risikerer å måtte betale skatt av gevinster som slett ikke finnes mer.
Dette blir tilfellet dersom formuen, for eksempel verdien av en bedrift, faller kraftig i verdi etter utflyttingen, men før skatten er betalt.
Skulle det gå galt med bedriften slik at verdien for eksempel faller med 90 prosent etter utflyttingstidspunktet, kan det hende at skattekravet blir større enn hele formuen.
I så tilfelle ender det hele i verste fall i personlig konkurs, og det på grunn av skatt på gevinst personen slett ikke har fått.
I tillegg til å koste mye penger i skatt, så innebærer dette skatteforslaget slik det er utformet, også stor risiko for den som flytter.
I verste fall konkurs.
Meningen er altså å låse bedriftseiere og dem som skaper verdier inne i Norge.
Den som låser noen inne, har kontroll og makt. Denne makten kan misbrukes til å påføre enda mer byrde.
Når det blir vanskeligere å flytte fra dårlige skattevilkår i Norge, så blir det lettere for staten å øke skattene ytterligere.
Nettopp det kommer til å skje.
Den nåværende regjeringens appetitt på mer skatt synes ubegrenset. Offentlige utgifter er helt ute av kontroll, og skal finansieres med enda mer skatt.
Flytting fra landet har vært en slags sikkerhetsventil som i en viss grad begrenser statens skatteiver. Når sikkerhetsventilen fjernes, så kan trykket økes.
Økt skattetrykk slik at de som skaper verdier flås enda mer, er det opplagte resultatet.
Jan Petter Sissener er tidligere aksjemegler og nå porteføljeforvalter, med lang erfaring fra finansbransjen. Sissener har hatt sjefsposisjoner i flere meglerhus i Norge og er nå administrerende direktør, porteføljeforvalter og hovedeier i Sissener AS.
Ute på venstre fløy, det vil si hos SV og Rødt, skaper Vedums exit-skatt jubel. Dette er akkurat det denne gjengen vil ha.
I den leiren er det ingenting som heter verdiskaping.
Det er ingen forståelse for at verdier faktisk må skapes før de kan fordeles. Og enda mindre forståelse for at fordeling også har konsekvenser for hvor mye verdier som skapes.
Sagt mer billedlig:
Om bakeren sulter eller er mett, så baker han akkurat like mye brød uansett, mener sosialistene.
Derfor er økonomi bare et spørsmål om fordeling, eller tilraning som det gjerne blir kalt fra den kanten, når noen skaper noe.
Akkurat slik er tankegangen i boken «Hjelp, de drar til Sveits!» som Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug, kanskje litt tilfeldig, får utgitt samtidig som exit-skatten.
Alt er visst tilraning.
Slik er det selvsagt ikke.
Men de som skaper verdier må selvsagt forholde seg til det rådende regimet.
Dess mer verdier som bygges opp i Norge, dess dyrere blir det å flytte.
Moralen for gründere og andre som vil bygge verdier, er at det gjelder å flytte før verdiene blir synlige.
Oppstartsbedrifter er gjerne kjennetegnet ved at de går med underskudd noen år før inntjeningen kommer. I denne perioden bygges det opp såkalte immaterielle verdier, herunder merkenavn, patentrettigheter og markedsposisjon.
Disse verdiene vil ikke bli synlige før selskapet eventuelt børsnoteres og gjenspeiles i aksjekursen.
Derfor er det et vindu for gründere til å flytte før verdiene blir synlige. Da blir de heller ikke innhentet av exit-skatten.
Moralen er: Bygger du opp verdier i Norge, så flytt fort.
Så fort bedriftseiere flytter tar de verdiene, de kloke hodene og gjerne også bedriftene og arbeidsplassene, med seg.
Spesielt i moderne kunnskapsorienterte næringer, som er internasjonale av karakter, er det svært sannsynlig at nettopp det vil skje.
Det blir ingen verdiskaping, skatteinntekter eller arbeidsplasser i Norge av slikt.
Det blir heller ikke så mye privat kapital igjen til å investere i det regjeringen mener vi skal leve av etter oljen, slik som havvind.
Det er derfor neppe tilfeldig at det var Ventyr, eid av den internasjonale havvindutbyggeren Parkwind, som vant den store havvindauksjonen nå.
Den type internasjonale investorer er som regel eksperter på å sno inntekter, i dette tilfellet norske subsidiemilliarder, gjennom skatteparadiser.
De er selvsagt også milevis unna den vedumske exit-skatten.
Slik går det når Norges rike skal tas.
De som kan flykter, mens utlendingene bare forsyner seg av statens honningkrukke.
Det blir verken skatt eller velferd av slikt.
Resultatet er at Vedum og regjeringen skyter seg selv i foten og ødelegger velferdssamfunnet.
login
who are we?
contact us
qosheapp
visit website
