Jan Petter Sissener
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Et knapt halvår etter at statsminister Jonas Gahr Støre kastet Anniken Huitfeldt som utenriksminister, blir hun nå belønnet med den prestisjefylte stillingen som Norges ambassadør i Washington.
Som utenriksminister ble Huitfeldt sittende i to år. I den posisjonen har hun på ingen måte markert seg som særlig dugende. Ei heller innen Støres favorittsyssel i utenrikspolitikken – fredsdiplomati.
En av tingene hun kommer til å huskes for fra tiden som Norges utenriksminister, er det famøse Taliban-besøket i Oslo for to år siden.
– Vi er ekstremt bekymret for den alvorlige situasjonen i Afghanistan. Det er en fullskala humanitær katastrofe for millioner av mennesker. For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunn, så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet ha dialog med Taliban, uttalte Huitfeldt i forkant av det møtet.
At møtet endte i total fiasko med millionbeløp brukt på å sende Taliban-ledelsen til Oslo i privatfly, er godt kjent. Taliban-møtet sier det meste om Huitfeldts naivitet og udugelighet.
En som er svært kritisk til Huitfeldts utnevnelse er professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary. Matlary er en av landets fremste eksperter på utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hun mener Huitfeldt på ingen måte har kompetansen som kreves, og at det i tillegg er helt feil å bruke vår viktigste ambassadørpost til å plassere en avgått minister.
– Ambassadørposten i DC er nå av kritisk viktighet for norske, nasjonale interesser. Derfor trengs den dyktigste vi har i det diplomatiske korpset. Vi kan ikke akseptere at denne brukes som en salderingspost for å kvittere ut en avsatt minister, uttalte Matlary til Dagens Næringsliv i januar.
Dette er klar tale vi bør lytte til.
En som ikke lytter er Støre. Han kommer til å sende Huitfeldt til Washington DC.
Det var heller ikke det håpløse Taliban-møtet som var årsaken til at Støre ikke lenger ville ha henne som utenriksminister. Langt derifra. Støre liker den slags utenrikspolitikk.
Begrunnelsen var som kjent aksjehandler hennes mann hadde gjort.
Hvor reell den begrunnelsen er kan diskuteres, men i oktober da hun gikk av hadde det i flere uker stormet kraftig rundt Høyre-leder Erna Solberg på grunn av hennes manns aksjehandler.
Det har blitt hevdet at Støre kvittet seg med Huitfeldt for lettere å kunne angripe Solberg for aksjeskandalen hun var mitt oppe i.
Når den reelle begrunnelsen for å kvitte seg med en sentral statsråd kanskje er slikt politisk taktikkeri, så er det klart at det føles urettferdig for den som måtte gå.
Da må det plaster på såret til. Den prestisjefylte ambassadørstillingen i Washington blir en belønning til Huitfeldt for å ha gått av som utenriksminister. Det er slik Støre opererer.
Gjennom måten denne ansettelsen skjer på, så sikrer Støre seg en lojal ambassadør i Washington som vil gjøre som han sier. Huitfeldt vet nok selv at hun ikke er godt kvalifisert for jobben, og da blir det desto viktigere å være politisk lojal.
Hun blir Støres dame i Washington. Og først og fremst det. Dernest vil hennes ambassadør-status i USA være sterkt svekket allerede før hun setter seg på flyet.
Nettavisen kunne mandag denne uken melde at en rekke godt faglig kvalifiserte kandidater med lang fartstid i utenrikstjenesten ble forbigått av Huitfeldt.
En slik ansettelse, som synes åpenbart politisk motivert, lover ikke godt for samarbeidsforhold og tillit innad i utenrikstjenesten. Her er det ikke kvalifikasjoner, men snarere politisk gjeld, som skal betales når det ansettes.
Slikt gir ikke tillit verken innad i statsapparatet eller på utsiden.
Noe stort folkekrav er det ikke at Anniken Huitfeldt skal bli ambassadør, for å si det forsiktig. Slik saken fremstår er det ingen grunn til høy folkelig tillit heller. Huitfeldt ble sparket fra regjeringen, og belønnes med en lukrativ stilling som plaster på såret.
Den folkelige tilliten til henne var svært dårlig allerede før hun gikk av som utenriksminister. Halvannen måned før hun gikk av, uttrykte 44,8 prosent av de spurte at Anniken Huitfeldt burde trekke seg som utenriksminister.
Med alt som har skjedd rundt henne i ettertid, er det neppe grunn til å tro at hun har større tillit nå.
Ved at hele prosessen rundt å gi Huitfeldt ambassadørstillingen bærer preg av å være en ren politisk ansettelse, svekkes tilliten til hele det politiske systemet.
Det kan være noe korrupt over det hele. I mine øyne er dette være politisk korrupsjon. Vær politisk lojal, så blir du belønnet med lukrative stillinger, er signalet som gis.
Politisk korrupsjon er misbruk av offentlig makt for å oppnå privat eller politisk vinning.
For Støre er dette politisk vinning. For Huitfeldt er det privat vinning gjennom den lukrative og prestisjefylte stillingen hun får. Folket betaler.
For Norge er det tap over hele linjen.
I Arbeiderpartiet har slikt historisk sett blitt kalt kameraderi. I vår tid er dette altså politisk korrupsjon. Huitfeldt viser hvor skadelig den politiske korrupsjonen er for vårt demokrati og vår anseelse som nasjon.
Huitfeldt blir Støres førstedame i Washington
11
19
23.02.2024
Jan Petter Sissener
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Et knapt halvår etter at statsminister Jonas Gahr Støre kastet Anniken Huitfeldt som utenriksminister, blir hun nå belønnet med den prestisjefylte stillingen som Norges ambassadør i Washington.
Som utenriksminister ble Huitfeldt sittende i to år. I den posisjonen har hun på ingen måte markert seg som særlig dugende. Ei heller innen Støres favorittsyssel i utenrikspolitikken – fredsdiplomati.
En av tingene hun kommer til å huskes for fra tiden som Norges utenriksminister, er det famøse Taliban-besøket i Oslo for to år siden.
– Vi er ekstremt bekymret for den alvorlige situasjonen i Afghanistan. Det er en fullskala humanitær katastrofe for millioner av mennesker. For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunn, så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet ha dialog med Taliban, uttalte Huitfeldt i forkant av det møtet.
At møtet endte i total fiasko med millionbeløp brukt på å sende Taliban-ledelsen til Oslo i privatfly, er godt kjent. Taliban-møtet sier det meste om Huitfeldts naivitet og udugelighet.
En som er svært kritisk til Huitfeldts utnevnelse er professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary. Matlary er en av landets fremste........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
