Henrik Heldahl
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er bare et år siden Ron DeSantis så uunngåelig ut.
Han hadde vunnet et knusende gjenvalg som guvernør i den legendariske vippestaten Florida, og ledet en av de mest suksessrike håndteringene av koronakrisen gjennom å holde delstaten sin så åpen som mulig.
Trump ble på sin side ansiktet til partiets skuffende mellomvalg i 2022.
Alt lå til rette for DeSantis. Han skulle være Trump uten 6. januar. Trump med hjerne. En Trump som kunne vinne. Demokratenes verste mareritt.
Men som med så mange uunngåelige presidentkandidater før ham (jeg ser på dere, Rudy Giuliani, Hillary Clinton og Jeb Bush), krasjlandet han spektakulært.
Natt til tirsdag avga velgerne i Iowa de første stemmene i nominasjonskampen. DeSantis satset alt på å overrumple Trump i denne mer konservative delstaten, og deretter vinne det hele.
Men i stedet ble han knust av Trump. 21 prosent mot 51 prosent til Trump. Nikki Haley, en politiker som ikke passer godt inn i Iowa, tok 19 prosent.
Andreplassen er en mager trøst. I de to neste viktige delstatene - New Hampshire og South Carolina - er det Haley, ikke DeSantis, som kan utfordre Trump. Florida-mannen ligger langt bak.
DeSantis velger å holde det gående litt til, men i sin tale på valgnatta skisserte han ingen vei til seier. DeSantis er i en blindgate, og han vet det. Trolig trekker han seg om ikke lenge.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Hva gikk galt? Det er tid for å skrive (president) nekrologen til Ron DeSantis. Måtte han hvile i fred i guvernørboligen i Tallahassee.
Her er fem årsaker til at DeSantis sviktet.
Den hemmelige ingrediensen som ikke kan skapes – uansett hvor lenge man står i speilet og øver. DeSantis har ikke en teskje av det.
Trumps fremste våpen er evnen til å engasjere de som vanligvis gir blanke i politikken. Millioner av konservative systemskeptikere er løftet ut av sofaens politiske ørken, og inn i valglokalene for å stemme entusiastisk på Trump.
Man ser det i hvert eneste mellomvalg. Når Trump selv ikke står på valgseddelen, kunne de ikke brydd seg mindre, og republikanerne taper valg. DeSantis hadde for liten appell blant disse velgerne, som utgjør en stor del av partiet.
De konservative som følger godt med på politikk fra før av, så potensialet i DeSantis. Men mannen skylder sjarm.
Gang etter gang har han gått viralt for sitt påklistrede smil og robotaktige kroppsspråk. Det er ubehagelig å se på.
Me when the Jersey Mikes employee is wrapping the sub I'm about to eat pic.twitter.com/uJ7tTaEvIk
Under debattene ble hans utilpasse kroppsspråk stadig gjenstand for diskusjon.
The delay of him trying to smile is insane???
pic.twitter.com/FLscPB9msI
Mangel på humor er også et problem. Trump sa mye kontroversielt i 2015 og 2016, men ofte visste ikke helt om han mente det eller ikke, og sammen med sine tilhengere har han skapt en indre sirkel-aktig forståelse av hva som er overdrevet, drøy humor. En besatt medieelite tolket ham alltid dønn seriøst, mens hans egne forsto hva som var sagt med et glimt i øyet.
Med DeSantis fikk man Trump-aktig dommedagspreken uten noe øyeglimt å spore. Det hele var kjedelig.
Den eneste analysen som DeSantis selv sitter inne med, er at alle tiltalene mot Trump samlet troppene bak ekspresidenten.
Sakene utløste sympati blant de mer Trump-tvilende konservative velgerne, som ofte var de med høyere utdanning.
At Trump behandles urettferdig av en venstrevridd elite, er en vedtatt sannhet hos flertallet på høyresiden. Systemet er ute etter å ta Trump, og at alle disse straffesakene dukket opp like før neste presidentvalg, bidro til at mange satte seg tilbake på Trumps fang.
Trump har omtrent vunnet nominasjonen på den tilliten han har bygget opp som hærfører i høyresidens «kamp mot elitene.» Det er en oss mot dem der
Her er Trump den eneste med troverdighet som en sann hærfører. Mange på høyresiden kjenner på en følelse av urett i måten Trump er behandlet på av mediene over lang tid. De har derfor lett for å ta ham i forsvar. Å stemme på Trump ble en måte å gjøre det på.
DeSantis gjorde en kjempetabbe i årets første måneder. Etter å ha vunnet gjenvalg i Florida med stor margin, brukte han vårsesjonen i Florida-politikken til å ta flere større steg mot høyre, i et forsøk på både å distansere seg fra Trump og å appellere til de verdikonservative velgerne i Iowa.
Teorien var at primærvalget kan vinnes på partiets ideologiske, høyre fløy. Kamala Harris gjorde samme tabbe i 2019, da hun og flere andre kandidater trodde demokratenes primærvalg skulle vinnes på venstresiden i partiet. Så ble det et kappløp mot midten da alle forsto at teorien var feil.
DeSantis skulle ta rotta på Trump ved å vise hvem som er en prinsipiell, konservativ leder, og hvem som ikke har noe ideologisk fotfeste.
Problemet er at velgerne allerede vet – og aksepterer – at Trump er en pragmatiker. Det er vident kjent at mannen har endret mening i de fleste saker opp igjennom.
DeSantis gikk inn for et abortforbud fra 6. uke. Et ytterliggående standpunkt som ikke er i nærheten av å ha flertall nasjonalt. En tapersak i et presidentvalg.
Trump sier han respekterer de som vil ha et abortforbud, men at man må gi og ta i abortsaken for å vinne valg.
DeSantis signerte også en rekke kulturkrigerske lover om blant annet kjønnsidentitet i skolen, kjønnsbytte for de under 18 år, drag-show-deltakelse for barn og bruken av pronomen i skolen.
For mer moderate velgere, var dette feil fokus. Mange fikk et inntrykk av at DeSantis sine viktigste saker var å gjenta det han gjorde under koronakrisen (en gammel sak) og disse kulturkriger-sakene som ble mindre viktige for folk da prisene skjøt i været.
Hvordan håndtere Trump, var det store spørsmålet etter at DeSantis skjøt opp på målingene på tampen av 2022. Utover 2023 brukte DeSantis altfor lang tid på å finne en logisk balanse i sin tilnærming til Trump. Mannen virket lenge livredd for å kritisere ekspresidenten.
Det var en logisk brist. Hvis ikke engang Trumps hovedrival mener at Trump er så ille, hvorfor da stemme på noen andre enn originalen, Trump selv?
Det var ikke før godt utpå høsten 2023 at DeSantis fant logiske angrep mot Trump, som ikke gikk så langt at DeSantis ble forhatt blant Trump-tilhengerne. Denne reklamen er et godt eksempel:
In 2016, Donald Trump constantly ripped politicians for making excuses and saying things couldn’t be done.
But today? Trump is the politician making excuses. pic.twitter.com/aSaqZ4bLtK
Til slutt var det kanskje Biden som satte siste spiker i kista til DeSantis. Da presidenten falt på målingene høsten 2023, forsvant hele ideen bak DeSantis sitt kandidatur: At han er en vinner, og Trump en taper. Det argumentet er enda mer svekket etter Iowa.
At Trump leder på målingene mot Biden, har bidratt til å samle troppene bak ekspresidenten.
Etter 6. januar, abortsaken og det dårlige valget i 2022, trengte man en vinner. Når partiets velgere nå ser en svekket Joe Biden, er det lettere å se for seg at Trump kan vinne igjen. Økonomien var god under Trump, og Biden er upopulær. Da aksepterer de fleste Trump.
På gjensyn, Ronald Dion DeSantis. Mange republikanere liker deg, men bare ikke godt nok til å vrake Trump. Nå er det kun Nikki Haley som står mellom Trump og presidentnominasjonen.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
