Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
MDGs sentralstyre har vedtatt at partiet ikke skal velge side før valget i 2025.
De vil samarbeide med de partiene som gir dem størst politisk gjennomslag etter valget.
Men er MDG lenger en maktfaktor i norsk politikk, og kommer partiet over sperregrensen i 2025?
MDG ble et parti å regne med ved kommunevalget i 2015.
Godt hjulpet av diskusjonene om Parisavtalen som ble signert i desember 2015, fikk partiet 8,1 prosent av stemmene i Oslo, og 4,2 prosent på landsbasis.
I Oslo ble MDG del av det røde byrådet med fem egne mandater i bystyret.
Partiet kom inn som et friskt pust, gjennomførte Venstres sykkelsatsing, og våget å gjøre dramatiske grep for å få ned biltrafikken i sentrum.
Det ga god uttelling ved kommunevalget i 2019 der partiet fikk 15,3 prosent i Oslo, og 6,8 prosent nasjonalt.
Så gikk luften ut av ballongen.
MDG ble mer opptatt av vegetarmat og særstandpunkter. Ved kommunevalget i fjor høst fikk MDG 10,2 prosent i Oslo, og Raymonds røde byråd fikk fyken.
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
På vei ut av Oslo rådhus hadde Raymond Johansen behov for å jakte syndebukker.
MDG fikk unngjelde.
Dommen ble at Arbeiderpartiets kjernevelgere forsvant i møte med vegetarmat i skolen, bomring og tapte parkeringsplasser.
I en podkast sa Johansen at «MDG består av mange moralister med veldig lange fingre som kan stikke folk i øynene. Det har jeg veldig lite respekt for».
Men velgerne hadde ikke særlig respekt for Johansens parti heller.
Arbeiderpartiet i Oslo falt fra 32 prosent oppslutning i 2015 til 18,5 prosent i 2023.
Det er interessant å lytte til Raymond Johansens erfaringer med å samarbeide med MDG.
I Johansens bok «Gjennom krisa» som kom i august 2022, skriver Johansen:
− En grønn politikk må være rød for å lykkes, og en rød politikk må være grønn for å vare.
Johansen skriver videre at han har et helt annet syn enn MDG på hvordan partiene best kan bygge folkelig oppslutning om det grønne skiftet.
Ved kommunevalget ett år etter hadde forholdet mellom Arbeiderpartiet i Oslo og MDG skåret seg fullstendig.
Les også: MDG-byråd forsvarer omstridt vegetargrep: - Ingen gulrot-tvang
Ved inngangen til 2024 fremstår MDG som Viggo Venneløs.
Det er kanskje ikke så rart når vi vet at MDG-ere ofte er idealister og mangler partipolitisk erfaring.
Skepsisen mot MDG er stor både i Arbeiderpartiet og Høyre.
MDG selv har alltid kalt seg «blokkuavhengig».
Les også: Vedum i strupen på MDGs kjøttkrav: – Ren moralisme
Ved valgene i 2015 og 2019 kapret MDG borgerlige stemmer. Man behøvde ikke være sosialist for å være opptatt av natur og miljø. Tvert imot.
Mye grønn politikk handler om å forandre for å bevare, og det er god verdikonservativ politikk.
Men i andre saker enn natur og miljø stemte MDG nesten alltid med sosialistene. Derfor antok tok de fleste at partiet hørte hjemme på venstresiden.
Her kan du lese mer av Hans Geelmuyden
Nå er MDG i en svært presset situasjon.
På de månedlige meningsmålingene etter stortingsvalget i 2021 har MDG vært under sperregrensen i 26 av 29 målinger.
I februar måler MDG 3,6 prosent som snitt i Poll of Polls.
På borgerlig side forsyner Venstre seg med grønne velgere, og på sosialistisk side går mange til Sosialistisk Venstreparti.
På toppen av det hele er MDG splittet, og splittede partier har sjelden velgertekke.
Så kan man spørre om kampen mot sperregrensen gjør MDG mindre fanatisk, og mer pragmatisk?
Lite tyder på det siste.
I «Politisk kvarter» på NRK torsdag i uken som gikk diskuterte leder i Grønn Ungdom, Tobias Stokkeland, og fungerende generalsekretær i MDG Tore Dyredal, om partiet burde velge side før valget.
De to ble ikke enige.
Det eneste de klarte å bli enige om var at Fremskrittspartiet var MDGs motpol.
Ingen av dem ønsket å ha noe med Fremskrittspartiet å gjøre.
Så mye for blokkuavhengigheten!
Og hatet er gjensidig.
Ved en eventuell borgerlig regjeringsdannelse etter stortingsvalget i 2025 vil Fremskrittspartiet være sentrale på borgerlig side.
Sentio måler Frp til 19,7 prosent på siste måling. Frp vil være 3–4 ganger så store som MDG ved valget.
I en slik situasjon ville det være klokt av MDG å vise magemål.
I MDG har man store forventninger til samarbeidet med Høyre, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet og Senterpartiet i Trondheim.
I tillegg har MDG etablert samarbeid med Høyre i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og på Nesodden.
Men noen svaler gjør ingen sommer, og kommunevalg er ikke stortingsvalg.
Utspillet om å fjerne skatt på arbeidende kapital er spennende, men sannsynligheten for at forslaget overlever avstemningen på MDGs landsmøte våren 2025 er mikroskopisk.
For når alt kommer til alt, er dessverre MDG et parti uten liberale reflekser.
Tilliten til at mennesker kan gjøre fornuftige valg er begrenset.
Derfor blir svaret i de fleste sammenhenger mer stat, mer tvang og mer regulering.
I en Norstat-undersøkelse for NRK og Aftenposten denne uken svarer 61 prosent av MDGs velgere at Støre er best skikket til å være statsminister i Norge.
Bare 25 prosent ønsker Erna Solberg.
Mye tyder på at borgerlig side klarer seg best uten MDG etter valget i 2025.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
