Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Landslagssjef Ståle Solbakken, programleder Tore Strømøy, rektor Ingfrid Farestad Skofteland, generalsekretær Arne Baumann, partileder Erna Solberg og prosjektleder Øyvind Iversen er alle under press.
Noen mangler resultater, andre har gjort alvorlige feil, og atter andre bruker penger som fulle sjøfolk.
Men en ting har de til felles; så langt har det ikke fått konsekvenser. Hva er galt i kongeriket Norge?
Alle sakene jeg trekker frem i denne kommentaren er svært aktuelle og foregår i offentlig eller frivillig sektor.
Vi som har vår bakgrunn fra privat sektor, er overrasket over at slike feil sjelden får konsekvenser, og vi spør oss hva det skyldes?
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
La meg kort gå gjennom de ulike sakene:
Ståle Solbakken har vært landslagssjef siden 2020. Han har en oppgave, nemlig å få Norge til et EM eller VM.
Sist vi klarte det var EM i 2000. Norge får ikke spille EM i Tyskland sommeren 2024.
Neste mulighet er fotball VM i USA, Canada og Mexico i 2026.
Solbakken som nå disponerer noen av verdens beste spillere, har kontrakt til 2026. Klarer han å lage et lag, og bør han bli sittende så lenge?
Programleder Tore Strømøy i NRK har laget en fire episoder lang TV-serie om «Bamsegutt» som ønsker å flytte tilbake til Norge med sin filippinske familie, men mangler penger.
Strømøys problem er at han i serien unnlot å informere seerne om at «Bamsegutt» i 1991 fikk en åtte måneder lang betinget dom for sedelighetsforbrytelser.
NRKs blemme er at ledelsen, representert ved Marius Lillelien, visste om dommen for fire uker siden uten å foreta seg noe. Nå er serien midlertidig avpublisert, «Bamsegutt» skandalisert, ofrene fra sedelighetssaken får plasteret revet av gamle sår, og seerne er grovt manipulert.
Skal Strømøy få fortsette å lage TV-program for NRK med Lillelien som sin sjef?
Rektor Ingfrid Farestad Søfteland ved Folkehøgskolen Sørlandet har gitt en lærer oppsigelse uten saklig grunn, og betaler ham nå et millionbeløp for å slutte og ikke fortelle offentligheten hva saken handler om.
Skolen er eid av tre kristne organisasjoner, og mottar 15 millioner skattekroner til driften hvert år.
Har ikke offentligheten krav på innsyn i slike saker? Er rektor Farestad Søfteland kompetent?
Når det gjelder generalsekretær Arne Baumann i Skiforbundet ville det være urimelig å kreve avskjed.
Baumann tiltrådte stillingen sin i august i år, og kan i begrenset grad bebreides alle uenighetene, kranglingen med utøverne og underskuddet som er beregnet til 13 millioner kroner i 2023.
Men er Baumann verdt lønnen han mottar på 1,5 millioner i året?
Partileder Erna Solberg i Høyre har bestemt seg for å bli sittende, til tross for at hun selv mener hun har begått alvorlige habilitetsbrudd i sin tid som statsminister.
Jeg mener det ville ha vært riktig av henne å gå av.
Samtidig forstår jeg hvorfor partiet Høyre inntil videre mener det er lurt at hun blir sittende.
For hva skulle etterfølgeren hete?
Øyvind Iversen er prosjektleder for Europa-toppen i Norges Fotballforbund.
Europa-toppen har et samlet budsjett på 187 millioner kroner over seks år. Målet er at Toppserien skal rangeres blant de seks beste i Europa, og Eliteserien blant de 14 beste.
Lørdag fortalte VG at Iversen og syv kolleger 3. oktober i år brukte 53.000 kroner på å slå ut håret med fri bar på Old Trafford.
Iversen tar ansvar for pengebruken, og kaller det hele «en tabbe».
Holder det?
Her kan du lese mer av Hans Geelmuyden
Jeg har respekt for at sakene jeg nevner må undersøkes grundig, før de ulike styrene i de ulike organisasjonene kan svare på spørsmålene jeg stiller.
Menneskene dette gjelder har alle krav på å bli hørt. Alle har krav på rettssikkerhet, og det er alltid minst to sider av en sak.
Løsningen er ikke alltid at noen må gå. Men alle sakene bør få en konsekvens.
La meg komme med noen foreløpige vurderinger:
Ståle Solbakken signerte ny kontrakt 15. mai i år, og overlever som landslagssjef på kort sikt. Men skal han overleve på lengre sikt, må bortforklaringer erstattes med seire.
Tore Strømøys dager som programleder i NRK bør være talte. I saken om «Bamsegutt» har han utvist usedvanlig dårlig dømmekraft. Spørsmålet er om han får følge av sjefen sin, distriktsdirektør Marius Lillelien, ut døren?
Det samme spørsmålet stiller jeg i saken om rektor Ingfrid Farestad Søfteland ved Folkehøgskolen Sørlandet. Hun har fått de ansatte mot seg, og forsøker å legge lokk på saken. Det er en uholdbar situasjon for styret.
Generalsekretær Arne Baumann burde vise lederskap i en vanskelig situasjon for Skiforbundet og foreslå eget lønnskutt. Det ville gi ham autoritet til å styre Skiforbundet gjennom krisen.
Erna Solberg burde absolutt ikke ta ansvar ved å bli sittende, og prosjektleder Øyvind Iversen burde rette seg opp å ta konsekvensen av tabben han har begått ved å betale regningen selv, eventuelt dele den med kollegene.
Det må være lov å gjøre feil, men for hver feil du gjør svekkes din autoritet.
I privat sektor er dette enkelt: Enten når du resultatmålene dine, eller så ryker du. Alvorlige feil gir oppsigelse.
I offentlig og frivillig sektor er dette annerledes.
Målene er ofte utydelige, ansettelsesvernet sterkt og styret og ledelsen feig.
Det er bekvemt å kjøpe seg fri for andres penger. I offentlig sektor er det sinnelagsetikken som råder. Konsekvensetikken har dårlige kår. Men å se gjennom fingrene har også konsekvenser; de beste søker seg bort.
Troverdigheten forsvinner.
Om seks måneder gjetter jeg at Solbakken fortsatt er landslagssjef, at Tore Strømøy er programleder i NRK, at Skofteland er rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, at Baumann fortsatt tjener halvannen million kroner i skiforbundet, at Solberg er partileder i Høyre og at Fotballforbundet har betalt bar-regningen til Iversen.
Det er noe galt i kongeriket Norge.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
