Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettopp når vi trenger den som mest, dukker en ny politikergenerasjon opp i Norge anført av Unge Høyre-leder Ola Svenneby (26).

For to uker siden la Svenneby fram Unge Høyres programutkast. Det er det mest spennende programutkastet jeg har lest de siste tiårene.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

Å være politiker i Norge må ha vært verdens enkleste jobb etter at Berlinmuren falt i 1989. Hvis vi ser stort på det har norske politikere fått til to saker av betydning de siste trettifem årene; Gro Harlem Brundtland forhandlet fram EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, og Jens Stoltenberg loset handlingsregelen gjennom Stortinget våren 2001.

Skulle jeg være raus, inkluderte jeg skattereformene fra 1992 og 2006. Harlem Brundtland og Stoltenberg var sentrale i begge.

For øvrig har norske politikere disse årene stort sett kastet mer oljepenger etter mer eller mindre gode saker. Slik kan det ikke fortsette.

I 2024 går Norge med 409,8 milliarder kroner i underskudd. Det vil si at hver fjerde krone på statsbudsjettet er hentet fra Oljefondet.

Tidligere finansminister Siv Jensen karakteriserte i et innlegg i Dagens Næringsliv 27. mars Norge som en «oljesmurt hengekøye». I innlegget bruker hun en Titanic-metafor, og skriver at «orkesteret spiller videre, mens isfjellet kommer stadig nærmere».

Jeg har lenge spurt meg når vi får politikere som våger å gå inn i elendigheten.

Jeg tror velgerne våger å stemme på politikere med ryggrad ved stortingsvalget i september 2025, motivert av at dagens regjering er så svak. Ikke bare står Norge stille. Vi reverserer!

7. mars uttalte Unge Høyres leder til VG at dagens politikere fører velgerne bak lyset. Svenneby mener at politikken i Norge ikke reflekterer utfordringene vi står overfor.

Vi har ikke nok penger til alle de store løftene vi må ta de neste årene.

Fordi norske politikere har vasset i oljepenger, har partiprogrammene vært vage. De har stort sett handlet om «styrket satsing» og «økt fokus». Denne gangen har Unge Høyre valgt en annen innfallsvinkel.

I programutkastet spør partiet hva som er Norges største utfordringer fram til 2050. Svarene er «en urolig verden, velferd under press og svekket samfunnslim».

Noen vil sikkert innvende at «klimakrisen» er uteglemt i programutkastet. Det er den ikke.

I stedet setter Unge Høyre klima- og naturkrisen i sammenheng, og skriver at krisen vil kunne akselerere og forverre utviklingen innen de tre prioriterte områdene; «God klimapolitikk er avhengig av en bæreevne i befolkningen. Den sikres best gjennom de foreslåtte tiltakene i dette programmet».

Det morer meg at Svenneby selv tar dissens på linje 292–293 i programmet der det står «at kutt i klimagassutslipp gjennom energiutbygging må veie tyngre enn naturhensyn». Han har rett. Naturhensyn må naturligvis veie tyngre.

Programutkastet har fått tittelen «Det viktigste først–dagens svar på morgendagens utfordringer». Tiltakene Unge Høyre foreslår er dristige til norsk politikk å være; Partiet mener at norsk utenrikspolitikk skal ha som formål å tjene norske interesser.

Det burde være selvsagt, men for en utenrikstjeneste som i tiår har brukt oljepengene våre til å spille rollen som «humanitær stormakt», kan forslaget true selvfølelsen.

Videre foreslår Unge Høyre at Norge bør starte forhandlinger om EU medlemskap. Det er jeg enig i, men i siste måling i Dagsavisen var det bare 26 prosent som ville stemme ja til EU.

Vel så spennende er det når Unge Høyre foreslår å legge ned NORAD, bruke bistandsmidlene som et utenrikspolitisk verktøy, redusere norsk bistand til maksimum FNs anbefaling og gi resterende midler til Forsvaret. Realiteten er at NORAD bortsett fra nødhjelp, sliter med å dokumentere resultater av dagens bistand på 51,7 milliarder kroner.

Med en del av disse pengene vil Unge Høyre gjennomføre «en massiv satsing på Forsvaret». Det gleder en gammel orlogskaptein at «Sjøforsvaret bør være Forsvarets fremste satsingsområde».

Under avsnittet «Butikk er også politikk», dokumenterer heldigvis Unge Høyre at partiet ikke er nasjonalistisk. I programutkastet snakkes det varmt om «markedsadgang» og «frihandelsavtaler». Det slås også fast at «olje- og gassnæringen skal opprettholdes i Norge, så lenge markedet etterspør olje og gass». Det kommer nok markedet til å gjøre i hvert fall fram til 2080.

Unge Høyre er også bekymret over en stor og svulmende stat, og foreslår å skjerpe handlingsregelen ved å «legge begrensninger på hva pengene kan brukes til, slik at oljepengene utelukkende brukes på investeringer, forskning, engangsutgifter og vekstfremmende skatteletter».

Partiet foreslår «en helhetlig skattereform som i større grad favoriserer arbeid og investeringer i norske arbeidsplasser». Unge skal favoriseres med, og norsk eierskap skal sikres ved å fjerne formuesskatten. Slik kan Norge sikre midler til en velferd under press. Amen!

Til slutt drøfter programutkastet «samfunnslimet». Spesielt interessant er sammenhengen mellom fødselsrate, distriktspolitikk og innvandring.

Med dagens fødselsrate på 1,40 vil Norges befolkning være kraftig redusert om 100 år, og norsk distriktspolitikk ha gått ut på dato. Vi vil knapt ha folk nok til byene våre, og økt innvandring er neppe svaret. Heller ikke innvandrere vil bo på bygda.

Derfor foreslår Unge Høyre at Norge skal bistå EU og Schengen-området med å ha kontroll på yttergrensene, ikke ta imot kvoteflyktninger så lenge Norge har et integreringsetterslep, og gå bort fra dagens asylordning ved å gi hjelp i nærområder og tredjeland.

Arbeidsinnvandring fra EØS land fortsetter som nå. Kanskje Norge kan bli et mekka for «the best and the brightest», nå som Trump kanskje stenger grensene til USA?

For meg ble Unge Høyres programutkast solstreifet jeg trengte denne påsken. Gamle Høyre har virket hjernedødt lenge. Kanskje Unge Høyres programarbeid kan hjelpe Gamle Høyre å tenke nytt?

Og enda bedre; Mange av ideene til Unge Høyre burde kunne bli god borgerlig politikk. For det spirer og gror i Fremskrittspartiets Ungdom, i Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom også, bare tenk på Simen Velle (23), Ane Breivik (25) og Hadle Rasmus Bjuland (23)!

Fremtiden er så lys at jeg må kjøpe solbriller!

QOSHE - Fremtiden er så lys at jeg må kjøpe solbriller - Hans Geelmuyden
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Fremtiden er så lys at jeg må kjøpe solbriller

18 24
31.03.2024

Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettopp når vi trenger den som mest, dukker en ny politikergenerasjon opp i Norge anført av Unge Høyre-leder Ola Svenneby (26).

For to uker siden la Svenneby fram Unge Høyres programutkast. Det er det mest spennende programutkastet jeg har lest de siste tiårene.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

Å være politiker i Norge må ha vært verdens enkleste jobb etter at Berlinmuren falt i 1989. Hvis vi ser stort på det har norske politikere fått til to saker av betydning de siste trettifem årene; Gro Harlem Brundtland forhandlet fram EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1994, og Jens Stoltenberg loset handlingsregelen gjennom Stortinget våren 2001.

Skulle jeg være raus, inkluderte jeg skattereformene fra 1992 og 2006. Harlem Brundtland og Stoltenberg var sentrale i begge.

For øvrig har norske politikere disse årene stort sett kastet mer oljepenger etter mer eller mindre gode saker. Slik kan det ikke fortsette.

I 2024 går Norge med 409,8 milliarder kroner i underskudd. Det vil si at hver fjerde krone på statsbudsjettet er hentet fra Oljefondet.

Tidligere finansminister Siv Jensen karakteriserte i et innlegg i Dagens Næringsliv 27. mars Norge som en «oljesmurt hengekøye». I innlegget bruker hun en Titanic-metafor, og skriver at «orkesteret spiller videre, mens isfjellet kommer stadig nærmere».

Jeg har lenge spurt meg når vi får........

© Nettavisen


Get it on Google Play