Eva Stenbro
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
De er mennene som ingen kvinner vil ha, og skal vi tro debatten de siste dagene så er det én årsak til at vi har havnet i denne situasjonen; nemlig likestilling.
FpU-leder Simen Velle fikk så ørene flagret da han gikk ut og påpekte det statistiske faktum at en liten andel av mennene har eksklusiv tilgang på en stor andel av kvinnene.
Det betyr at mange menn sliter med å finne seg en make, og dermed mister sjansen til å stifte familie.
Og det er noe vi skal ta på største alvor.
Men høyresiden og venstresiden benyttet straks sjansen til å bruke Simen Valle som blink på den politiske skytebanen.
Venstresiden, som ser ut til å ha adoptert et syn som sier at det ikke finnes forskjeller mellom kjønnene, anklaget høyresiden for å ville sende kvinnene tilbake til kjøkkenbenken.
Høyresiden, som på sin side innførte loven om at alle kan være det kjønnet de selv vil, hevdet at likestillingen har gått for langt.
På begge sider av det politiske spekteret krasjer altså politikerne med egen ideologi, og ofrene i dette tilfellet er unge menn.
Det ironiske faktum i utspillet til Velle, var at her sto altså en ung mann og prøvde å starte en debatt om hvorfor unge menn ikke lykkes i livet.
Som ung mann med mange jevnaldrende unge menn rundt seg skulle man tro at han visste ett og annet om de utfordringene som dagens unge menn står i.
Eva Stenbro er journalist, skribent, konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Assange-utvalget i Norsk PEN. Stenbro er utdannet medieviter ved NTNU og er opptatt av emner som ytringsfrihet, journalistikk og personvern.
Han slo til og med et slag for de svakeste og mest marginaliserte guttene i samfunnet, men endte opp med å bli sammenlignet med Andrew Tate, en mann som overhodet ikke har brydd seg om de svakeste rundt seg.
I debatten som fulgte var ett av rådene som kom at kvinner må senke forventningene de har til menn.
Høyt utdannede kvinner vil nemlig ha menn med enda høyere utdanning enn seg selv, og dermed taper mennene som ikke har utdanning på kjønnsmarkedet. Men dette rådet lar seg neppe overføre til virkeligheten.
Dessuten, unge gutter og menn fortjener bedre enn dette. Det samme gjør jentene.
Utfordringen med menn som har havnet nederst på den sosiale rangstigen kan ikke løses på den politiske slagmarken.
De kan heller ikke løses ved at kvinner «skjerper seg». Det finnes trolig verken en enkel løsning eller en «quick fix» på problemet, for komplekse problemer krever ofte stor innsikt og langsiktige tiltak for at de skal kunne løses.
Og dette er i høyeste grad et komplekst problem.
For det starter tidlig og varer lenge. Gutter blir hengende etter i skolen. De presterer dårligere som gruppe enn det jentene på samme alder gjør. Unge gutter får jevnt over dårligere karakterer på skolen og de tar mindre utdanning.
På grunn av lav utdanning, kombinert med at et stort antall industriarbeidsplasser er lagt ned til fordel for billigere produksjon i utlandet, kommer en del av disse mennene aldri ut i jobb.
De står dermed igjen som tapere både i skolen og på arbeidsmarkedet.
I tillegg troner gutter og unge menn høyest på kriminalstatistikken, og de får de lengste fengselsdommene.
Men det stopper ikke der.
I likhet med jentene opplever gutter et enormt forventningspress, og kravene til unge gutter er ikke mindre enn kravene til unge jenter.
De er bare annerledes.
Her kan du lese mer av Eva Stenbro
Der hvor unge kvinner skal være like perfekte som de polerte og filtertunge bildene vi ser i sosiale medier, så møter unge menn en smørbrødliste av krav fra det motsatte kjønn:
De skal se bra ut, de skal være omsorgsfulle, de skal tjene godt og kunne ta vare på familien, de skal ha høy utdanning, de skal huske bursdager og Valentinsdagen og blomster på morsdagen og kunne lage mat og planlegge romantiske turer og vaske hus og stryke klær og hogge ved og skifte lyspærer og legge om til vinterdekk og klippe plen og mekke gressklipperen som aldri starter på første forsøk og se til at ungene er badet før de legger seg og ikke minst, måke den helvetes snøen som aldri forsvinner.
I dette øyeblikket vil alle mine feministvenninner kaste seg over tastaturet og påpeke det faktum at kvinner gjør det meste av husarbeidet samtidig som de jobber utenfor hjemmet.
Kvinner tar mest ansvar for at barna har rene klær og at resten av familien får gaver til jul og bursdager. Kvinner er oljen i familiemaskineriet, og slik har det alltid vært.
I alle fall på gruppenivå.
På tross av kvinnefrigjøring og likestilling så utfører kvinner fortsatt de fleste oppgavene på hjemmebane.
Men her kommer også utfordringen:
Man løser ikke utfordringen til gutter og unge menn ved å påpeke at kvinner også har det vanskelig. Eller ved å få kvinner til å «skjerpe seg» og senke kravene til gutta.
På mange måter står vi i en ny likestillingskamp, og da bør vi lære av forrige runde:
Likestilling handler ikke om å holde det ene kjønnet nede for å løfte det andre opp. Likestilling handler om like muligheter, like rettigheter og like plikter. For alle. Og da må vi starte i den ene enden av problemet.
Spørsmålene vi må stille oss er hvordan vi skal få en skole som ivaretar guttenes behov og muligheter for læring.
Disse utfordringene løses ikke gjennom ideologiske briller eller på den politiske slagmarken hvor antallet treff måles i retoriske svingninger.
Skal man komme nærmere en løsning, bør politikerne lytte til fagfolkene. Til ekspertene.
Vi har mye forskning som forteller oss hvorfor gutter ikke lykkes i skolen. Vi vet mye om hva som bidrar til motivasjon og læring. Vi har inngående kunnskaper om hva som holder barn og unge unna kriminalitet, og vi vet at det er bedre for folk − både psykisk og fysisk − å stå i arbeidslivet enn utenfor.
I stedet for å bruke mennene som ingen vil ha til å score billige politiske poeng, bør politikerne sette seg inn i den kunnskapen som finnes på området og lette etter konstruktive løsninger.
Vi har mange eksempler på at man klarer å finne tverrpolitiske løsninger på store utfordringer i samfunnet.
Disse løsningene får større tyngde, og vil over tid gjerne danne nye normer.
Vi har en felles interesse i å bygge et samfunn hvor både jenter og gutter kan lykkes.
En skole som er bedre tilpasset guttenes læring vil kanskje ikke løse alle problemene, men det er en god start. Gutter som gjør det bra på skolen, vil være mer motivert til å ta høyere utdanning.
Og gutter uten høyere utdanning vil få et bedre liv om de har jobb å gå til enn om de blir stående utenfor arbeidslivet.
Det er fullt mulig å bygge opp et godt samfunn for gutter uten å rive ned jenter.
Men det er et grunnleggende premiss at man anerkjenner at det er forskjeller mellom kjønnene på gruppenivå, og at behovene og interessene kan være ulike.
Får vi flere gutter som gjør det bra på skolen, så vil mange av de øvrige problemene løse seg selv.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
